- Person i ISA-miljøet var fosterfar til de to drepte afghanerne
En person med tilknytning til Institutt for sosialt arbeid (ISA) var fosterfar til de to afghanske tenåringene som ble drept i september i fjor, og dette er en viktig forklaring til konfliktene ved instituttet, ifølge en undersøkelse av forholdene ved ISA
Øyvind Eikrem og Marit Reitan i intens diskusjon i minuttene etter oppvaskmøtet på ISA første februar i år, hvor blant annet beskyldningene som ble rettet mot ham i desembermøtet ble adressert.Tore Oksholen
(Oppdatering: Kolleger ved ISA er kritisk til bruken av begrepet «fosterfar» i denne forbindelse. Se egen sak. Derfor har vi foretatt noen endringer i tittel og tekst. Red. anm.)
Rapporten konkluderer med at Øyvind Eikrem ikke har vært utsatt for trakassering av kolleger, men har vært utsatt for utilbørlig opptreden som har vært ham til belastning.
Under et instituttmøte ved ISA i desember i fjor ble en på det tidspunkt sykmeldt Øyvind Eikrem utsatt for sterke personangrep fra kolleger ved instituttet. Eikrem var selv ikke til stede. Da han kort tid etter ble gjort kjent med hva som ble sagt der, leverte han inn et skriftlig varsel om hva han opplevde som trakasserende oppførsel. Dette førte til at HR-sjefen ga en gruppe i oppdrag å faktaundersøke varselet. Gruppen leverte sin sluttrapport i forrige uke. Universitetsavisa har fått innsyn i denne rapporten, samt HR-sjefens oppsummering. Vesentlige deler av rapporten, samt noe av oppsummeringen, er sladdet.
Eikrem sendte inn varselet til HR/HMS-sjef med personalsjef Arne Kr Hestnes, samt Catrhine Tørum, som adressater like før jul, den 20. desember. Varselet omhandlet et instituttmøte den 11. samme måned. Eikrem var på dette tidspunkt sykmeldt, og deltok ikke på møtet.
I møtet, som ifølge Eikrem for en vesentlig del handlet om ham, ble han omtalt i «på negativt og fornærmende vis», uten mulighet til å forsvare seg selv.
I varslet til HR refererer Eikrem blant annet til uttalelser om at han «ikke <er> skikket til å undervise ved ISA», og at en kollega la ut om hans «manglende publisering, forferdelige holdninger, slette moral osv».
Eikrem skriver videre at å bli utsatt for slike karakteristikker i et av instituttet formelle fora oppleves som «særdeles belastende.»
Iverksatte faktakartlegging
Hestnes besluttet å nedsette en gruppe med mandat til å foreta en faktakartlegging omkring varselet, gjennom å intervjue dekan, instituttleder, Eikrem, samt 2-3 av de øvrige, tilstedeværende ansatte. Konkret skulle gruppen ta rede på hva som hendte på instituttmøtet Eikrem varslet om. Utover dette var mandatet til gruppen at den snakket med dem de anså som nødvendige for at arbeidsgiver skulle kunne «vurdere varselet på korrekt måte,» samt «om mulig skissere tiltak for å løse konflikten.»
Gruppen besto av, foruten seniorrådgiver Catrine Tørum fra HR, avdelingsdirektør Geir Ivar Soleng fra IE-fakultetet og førsteamanuensis Rune Nydal fra Institutt for filosofi og religionsvitenskap.
«Anstrengt og ubehagelig situasjon»
Gruppen innser raskt at det hersker en meget betent situasjon ved instituttet: «Underveis i intervjuene blir det tydelig at møtet den 11.12.2018 klart utløser en anstrengt og ubehagelig situasjon ved instituttet som hadde vedvart en god stund. Alle de vi intervjuer peker på ulike måter på at høsten hadde vært svært belastende for arbeidsmiljøet. Flere peker på at situasjonen minner om en «trykkoker» eller en situasjon som var «lagt lokk på.»»
På denne bakgrunnen beslutter gruppen å utvide sitt mandat til å se på hendelser forut for instituttmøtet, «i den grad det er med på å belyse hvordan enkeltpersoner handler opp mot og i selve møtet den 11.12.»
Etter syv intervjuer kommer gruppen fram til at man vet tilstrekkelig til å danne seg en oppfatning av hva som har hendt. Det er «en klar linje mellom dobbeltdrapet den 17. september (av de to afghanske unge mennene, red.anm.) og møtet ved instituttet den 11.12.18.» skriver gruppen i sin rapport.
Fosterfar
Så peker rapporten på et forhold som hittil ikke har vært framme i media: «Det er tale om nære relasjoner og bestevenner og en fosterfar til de som er drept i dobbeltdrapet i Trondheim den 17. september, så flere ansatte er opprørte over at Eikrem har benyttet ord som naiv og «hakkebakkeskogen» så tett koblet på mennesker i sorg og fortvilelse.»
Her åpner rapporten opp for at konflikten handler om noe annet enn ansattes ytringsfrihet:
«Det handler ikke minst også om å åpne opp for en diskusjon om alternative forståelsesspor til «ytringsfrihetssporet» som store deler av instituttet mente ga et fordreid bilde av saksforholdene og hva som står på spill.»
Derfor var det, etter gruppens oppfatning, «umulig for ledelsen ved ISA å la være å løfte opp mediesaken som hadde vært i en plenumssammenheng senhøstes. Saken var bredt omtalt i Universitetsavisa og Khrono, lokal og nasjonal presse, NTNU ble kritisert på lederplass i Dagbladet og Adressa og forskningsministeren fikk spørsmål i Stortinget om betingelsene for meningsmangfold og ytringsfrihet var tilstrekkelig sikret.»
Utover høsten dannet det seg et inntrykk ved instituttet om at man ikke skulle snakke om disse forholdene internt, samtidig som det raste en mediestorm der ute. Instituttledelsen arbeidet «i et voldsomt spenn mellom ikke å bli oppfattet som å legge begrensninger på ytringsfrihet og rent personalmessig håndtering av enkeltpersoner og studentmiljøet på instituttet som hadde følt virkningen av Eikrems uttalelser ...»
Møte for å lette på trykket
På denne bakgrunnen kommer gruppen fram til at det var nødvendig for instituttledelsen å arrangere et instituttmøte, på tross av risikoene for at møtet kunne utarte seg. Ansatte opplevde å leve i en trykkoker, og møtets hensikt var å lette på dette trykket. «Vi finner ikke belegg for at møtet bekrefter et hendelsesforløp der NTNU og instituttet har begrenset Eikrems ytringsfrihet. Vi kan imidlertid forstå at møtet blir oppfattet slik av dem som ser denne saken først og fremst som en sak om akademikeres ytringsfrihet», skriver gruppen videre.
Gruppen konkluderer med at Øyvind Eikrem ikke har vært «utsatt for trakassering over tid ... men har fått en «uheldig belastning»» og viser til ulike paragrafer i Arbeidsmiljøloven. Det var «antakelig påregnelig» at navnet hans kom til å bli nevnt på det angjeldende møte, men han har likevel vært utsatt for «utilbørlig opptreden.»
Rapporten slår avslutningsvis fast at «Arbeidsmiljøet ved ISA har neppe vært forebyggende (jf. aml. paragraf 4-1 (2)) og godt høsten 2018.»
HR-sjef: «Ikke brudd på arbeidsmiljøet»
I sin oppsummering basert på rapporten skriver personalsjef Hestnes at «det ikke har forekommet brudd på arbeidsmiljøet ved instituttet overfor Øyvind Eikrem eller at Eikrem er utsatt for uttalelser eller handlinger som kan sies å utgjøre trakassering i rettslig forstand. Det legges imidlertid til grunn at enkelte utsagn har vært belastende for Eikrem, men at de ikke utgjør et brudd på Eikrems krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.»
Indirekte gir HR-sjefen arbeidsgruppen kritikk for å ha gått ut over mandatet, som var å undersøke hva som konkret ble sagt og gjort under et bestemt møte. Gruppen har også gitt seg selv mandat til å si noe generelt om arbeidsmiljøet ved instituttet. «Arbeidsgiver er av den oppfatning at rapporten ikke kan tas til inntekt for at arbeidsmiljøet ikke har vært fullt ut forsvarlig,» skriver Hestnes.
Videre viser han til at «det har eksistert utfordringer i en liten del av arbeidsmiljøet ved ISA. Når man imidlertid ser arbeidsmiljøet som helhet, er inntrykket at det er godt.»
Hestnes viser også til enkeltuttalelser som har vært belastende, og at personen som kom med dem har beklaget dem overfor ham personlig.
I et innlegg i Khrono skriver Hestnes at personen det dreier seg om er instituttets nestleder: «Konklusjonen fra HR- og HMS-sjefen er at det ikke har skjedd brudd på arbeidsmiljøloven i personalmøtet, men ett utsagn fra instituttets nestleder på møtet kan sies å ha vært belastende for varsleren. Både dette utsagnet, og ett tidligere utsagn har NTNU og nestleder ved instituttet tidligere beklaget overfor førsteamanuensis Øyvind Eikrem.»
Hestnes gir ros til både instituttleder og dekan: «HR- og HMS-sjefens oppfatning er for øvrig at det jobbes godt med det generelle arbeidsmiljøet ved ISA, og har full tillit til at fakultetet fortsetter sitt gode arbeid.»
Dekanen: - Forstår at noen kjenner seg berørt
Dekan Marit Reitan var ikke klar over at en av ISAs ansatte var fosterfar til de to drepte afghanerne.
- Hvilke tanker gjør du deg om konklusjonene i rapporten: At Eikrem ikke har vært utsatt for trakassering, men har vært utsatt for utilbørlig opptreden som har vært ham til belastning?
- Jeg forholder meg til HR-sjefens oppsummerende konklusjoner, og registrerer at hans oppfatning er at det ikke er grunnlag i rapporten for å trekke generelle konklusjoner om arbeidsmiljøet på ISA, sier Reitan til Universitetsavisa.
- Var du klar over at en person med tilknytning til ISA var fosterfar til de to drepte afghanske tenåringene?
- Nei, det visste jeg ikke, men jeg var klar over at det var relasjoner mellom både ansatte og studenter ved instituttet og de to drepte afghanerne.
- Når man nå vet dette: Hvilke tanker gjør du deg om bakgrunnen for konflikten?
- Jeg har forståelse for at dette har gjort at noen har kjent seg personlig berørt av disse hendelsene.
- Rapporten peker på et belastende arbeidsmiljø ved instituttet. Hva kommer du som dekan til å gjøre for å sørge for et godt arbeidsmiljø ved ISA?
- Jeg registrerer at HR-sjefen mener at det jobbes godt med det generelle arbeidsmiljøet ved ISA, dessuten har han full tillit til at fakultetet fortsetter sitt gode arbeid, sier dekan Marit Reitan.
Eikrem: - Dette visste jeg ikke
Det er en svært overrasket Øyvind Eikrem som svarer på Universitetsavisas ønske om kommentar til sluttrapporten.
- Jeg visste rett og slett ikke om denne rapportens eksistens. Jeg trodde den rapporten jeg fikk for en måneds tid siden var det som gjaldt.
Eikrem sier han kommer til å be om innsyn i rapporten i sin helhet.
- Kjente du til at en av dine kolleger var fosterfar til de drepte afghanerne?
- Nei, det er helt nytt for meg. Det er nesten ubegripelig at jeg ikke har fått vite dette, sier Øyvind Eikrem.
Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU ble intervjuet av Resett tidlig i fjor høst i forbindelse med drapet på to afghanske menn i Trondheim.
I etterkant av intervjuet ble Eikrem kalt inn på instituttlederens kontor hvor han ble kritisert for uttalelsene til nettstedet.
Intervjuet førte til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim var raskt ute og sa at ytringsfriheten ved NTNU er absolutt, så lenge en overholder norsk lov.
Også dekanen ved fakultet Eikrem tilhører slo i etterkant av intervjuet fast at dette er uttalelser som er innenfor hva en vitenskapelig ansatt ved NTNU kan si.
To måneder etter intervjuet med Resett ble det kjent at 44 studenter har signert et klagebrev mot Eikrem i forbindelse med uttalelsene. Eikrem fikk beskjed om å behandle brevet konfidensielt. Med det blusset diskusjonen om ytringsfrihet opp igjen.
Rektor Gunnar Bovim gikk kort tid etter at saken ble kjent ut og sa at NTNU hadde behandlet saken dårlig, og at Eikrem ikke skulle fått munnkurv. - Det er bare å legge seg flat her, sa Bovim.
I februar i 2020 publiserte Filter Nyheter en reportasje som kopler Eikrem til en høyreorientert profil på Facebook som oppleves å spre rasistisk innhold. Eikrem benekter befatning med profilen.
Straks etter ble han kalt inn til NTNU-ledelsen for samtale. I mai ble han varslet om at det vil bli foretatt innsyn i hans datamaskin.
