- Målstyring er et fantastisk verktøy, men det brukes feil

Mange ansatte på universiteter og høyskoler uttrykker bekymring over en økende toppstyring og detaljstyring i akademia: Det blir pekt på at avstanden mellom ledelse og ansatte blir større.

- Vi ser ei gradvis dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse, både nasjonalt og i vår egen institusjon, sa Kjersti Møller i et intervju med UA i januar.

Sammen med de andre valgte styremedlemmene i NTNUs styre, skrev hun kronikken « NTNU og det demokratiske sinnelag». Der påpekte de at NTNUs rektorat, i sin iver etter å være «den flinkeste gutten i klassen», ofte undervurderer de menneskelige omkostningene.

LES OGSÅ: Vil ikke at ledelsen skal få for frie tøyler

- Detaljstyring brukes mer

Så, i slutten av februar, skrev tre ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU kronikken « Handlingsplaner og andre dokumentflommer». Der beskrev de den interne diskusjonen blant ansatte da de fikk tilsendt handlingsplanen for 2019, med 148 tiltak:

«Det er faktisk ganske utmattende å bli fortalt kontinuerlig at vi må forbedre oss», skrev Arve Hjelseth, Emil Øversveen og Jo Jakobsen. Med kronikken ønsker de å problematisere det de mener er den generelle tendensen til mer målstyring i akademiske institusjoner.

- Som akademisk ansatt har jeg inntrykk av at det er en trend akkurat nå, der detaljstyring brukes mer enn før. Redselen for ikke å ha full kontroll og oversikt gjennomsyrer alt, særlig innen offentlig sektor, sier Endre Sjøvold til Universitetsavisa.

- Målstyring var et vidunderlig verktøy

Sjøvold har over tretti års erfaring med store omstillinger i Norge og i utlandet. Han har jobbet i flere konsulentselskaper og har bistått både norske og internasjonale selskaper når de har omorganisert virksomhetene. Siden 2001 har han arbeidet ved Institutt for økonomi og teknologiledelse og har en doktorgrad i organisasjonspsykologi.

Han er forfatter av flere bøker. I 2016 kom boka «Makt og maktbruk i arbeidslivet». En annen bok, «Teamet», handler om utvikling, effektivitet og endring i grupper. «Resultater gjennom team» gir råd til dem som skal hjelpe team og grupper til å yte sitt beste.

Han har ikke fulgt debatten i UA om toppstyring og detaljstyring, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Målstyring var opprinnelig et vidunderlig verktøy for å gi organisasjonen mulighet til styre og angi retning – samtidig som medarbeiderne skulle ha frihet til å velge aktiviteter, lære og knytte kontakter på tvers av organisasjonen, forteller Sjøvold.

Forutsetningen var at ledelsen kun ga overordnede direktiver og aldri skulle befatte seg med detaljerte instrukser. Premisset var at de medarbeiderne som kjente fagområdet, var eksperter og beste skikket til å formulere sine mål.

- Det var en prosess der målformuleringa skulle gå fra bunnen og opp, og ikke omvendt, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- NPM bryter med tillit

Endre Sjøvold trekker fram Peter Drucker som teoretikeren bak målstyring slik den er beskrevet ovenfor. Han blir sett på som den moderne ledelsens far. I 1954 skrev han klassikeren «The practice of Management».

- De som fikk til en slik målstyring på 80-tallet, var ABB. Det var et fremragende selskap. Målstyring er en effektiv teknikk som sikrer personlig initiativ, som igjen er en forutsetning for innovasjon, sier Sjøvold som selv har jobbet i bedriften som konsulent.

Dagens praktisering av målstyring i offentlig sektor, mener han, handler om aktivitetsstyring.

- New Public Management er den gamle regelstyringa i ny drakt. Der er filosofien at hvis du ikke kontrollerer dine medarbeidere, så sitter de med beina på bordet. Uten kontroll og styring gjør de ingenting. Dette bryter med tilliten som ligger til grunn for hvordan bedrifter tradisjonelt er ledet i Norge, sier han.

Sjøvold peker på at det ofte er aktiviteter som formuleres i handlingsplaner og lignende dokumenter. Han beskriver forskjellen på detaljstyring og den opprinnelige varianten av målstyring på følgende måte: I en salgsorganisasjon er det fornøyde kunder som er det viktigste. Setter du et mål på at selgere skal ha ti kundebesøk i måneden, så detaljstyrer du. Da er det antallet som teller og medarbeiderne vil minimalisere tida slik at de oppfyller dette målet. Hvis man heller sier at målet er et visst antall gjenkjøp, så vil dette forutsette fornøyde kunder. Det vil styre atferden til medarbeiderne. De vil ikke bare stikke av når kontrakten er undertegnet, men følge opp kunden videre.

LES OGSÅ: Lydige Laura

- Overraskende detaljstyrte

- Du får det du måler. Måler du på detaljer og reaktiv atferd, så får du det. Måler du på innovasjon og initiativ, så får du det. Jeg er ikke i tvil om at det er det siste som fungerer. Spesielt offentlige virksomheter er overraskende detaljstyrte i sine oppfølgingsrutiner.

Dette tror han kan skyldes at de ikke ser effekten så raskt i sine styringssystemer. En privat virksomhet vil se nedgang i inntekter fort og dermed justere seg fort.

UA refererer fra kronikken til Hjelseth, Øversveen og Jakobsen, der de skriver at det lureste er å ignorere handlingsplaner, strategier og visjoner, og at det er mange som gjør nettopp det. Vi spør Endre Sjøvold hva han sier til en slik holdning:

- Å sabotere er ikke en akseptabel holdning, men hvis de mener dette hindrer kreativitet og innovasjon, så må de ta tak i det, stå på barrikadene og endre systemet. Lojalitet er å stå opp for det som er universitetets overordnede samfunnsfunksjon. Blir de hindret i dette, så viser de lojalitet ved å endre ting til det bedre, sier Sjøvold.