Mens universitetsledere i og utenfor EU frykter hva som skjer med forskningsprosjekter og -infrastruktur hvis Storbritannia løsriver seg fra EU uten en avtale, er Gudgin opptatt av å roe det hele ned:
- Dette vil gå bra, sier EU-motstanderen til UA.
Han er en av initiativtakerne til nettstedet Briefings for Brexit, der en rekke akademikere prøver å ta til motmæle mot det de mener er svært ensidig mediedekning av Brexit. De ønsker å føre en saklig, kunnskapsbasert debatt om hvorfor de mener Storbritannia er tjent med å forlate EU.
- Suverenitet framfor provins
Graham Gudgin er tilknyttet Centre for Business Research ved Cambridge Judge Business School. I mange år var han direktør for ESRC´s Northern Ireland Economic Research Policy Centre fram til han ble spesialrådgiver for førsteminister David Trimble i Nord-Irland fra 1998 til 2002. Han har skrevet en rekke bøker og forskningsartikler om blant annet økonomisk vekst regionalt i England.
Nå er det Brexit som opptar ham.
- EU utvikler seg gradvis til å bli en føderasjon. Spørsmålet er om Storbritannia er tjent med å bli en provins, eller å være en suveren stat. Flertallet har gitt sin støtte til det siste. Nå er det på tide å gå ut av EU før det blir enda vanskeligere å rive seg løs, mener han.
- Har ikke de britiske universitetene grunn til å frykte at det blir negative konsekvenser for dem hvis Brexit blir en realitet?
- Ikke i det hele tatt. Den britiske regjeringa har sagt at de vil øke sin forskningsfinansiering. I dag betaler vi store beløp inn til Brussel, svarer han.
Han ser ikke for seg at det blir store problemer med verken tap av forskningsmidler eller rekruttering av utenlandske forskere ved å stå utenfor EU.
- Vi har tatt imot svært mange europeiske forskere de siste tiårene. Jeg tror de britiske universitetene fortsatt vil være attraktive for disse. Dessuten vil bli lettere for utenlandske forskere fra land som ikke er med i EU, å komme inn i landet. Noe forandring kan det bli, men ingen dramatisk endring, hevder han.
Er rekke akademiske tungvektere er altså med i Breifings for Brexit fordi de støtter utmelding av EU. En stor andel av de britiske akademikerne er imidlertid negative til Brexit. Gudgin anslår at 90 prosent av forskerne er EU-tilhengere.
- Dette har først og fremst med ideologi å gjøre og at de identifiserer seg med den øvre middelklasse. Dette er veldig emosjonelt. Mange av dem sier at de ønsker å forbli i EU, men vi hører nesten ingen argumenter for hvorfor det er så bra å være med i EU.
Gudgin er oppgitt over hvordan debatten har utviklet seg. Det er katastrofemeldinger om at det blir mangel på mat og medisiner hvis Storbritannia går ut av EU uten en avtale. Dessuten mener han det er blitt et spørsmål om hvem du identifiserer deg med. De som oppfatter seg som liberale, kosmopolitiske og positivt innstilt til verden, har en oppfatning om at dette ikke er mulig hvis man bryter med EU.
- Jeg tror Storbritannia, akkurat som Norge, blir mer åpen for verden rundt ved ikke å være EU-medlem. Vi vil fortsatt ha frihandelsavtaler med andre land og inngå økonomisk samarbeid både med engelskspråklige land og Asia. Det vil innebære et retningsskifte. Vi vil ikke isolere oss fra andre land, sier han.
Gudgin har blant annet sett nærmere på advarslene om hva som vil skje med det britiske helsevesenet. Det har vært oppslag om at Brexit er skadelig for helsa og at det vil bli mangel på sykepleiere og leger.
- Vi blir daglig fortalt at det blir en katastrofe hvis vi går ut av EU uten en avtale, sukker han.
Ett eksempel han trekker fram var medieoppslagene om at det ville bli insulinmangel. Media vil da typisk intervjue diabetikere som forteller hvor forferdelig det blir å være uten insulin.
- Faktum er at vi får insulinet blant annet fra et selskap i Danmark. Det finnes lager med insulin for et halvt år. Ingen vil mangle insulin. Den siden av saken ignorerer media. Det er drama som tiltrekker media. Oppslagene har vært skrekkelige, men vi har lært oss å leve med det, sier han.
Gudgin er altså lite imponert over mediedekninga i hjemlandet. Problemene blir overdramatisert og det er lett å få EU-tilhengerne til å uttale seg om at Brexit betyr katastrofe og økonomisk ruin, mener han.
- De blir aldri spurt om å forklare hvorfor det blir katastrofe og om å belegge disse påstandene, sier han.
Til tross for det han mener er ei partisk mediedekning, viser han til at støtten for Brexit er større enn noen gang blant velgerne.
Ifølge ei meningsmåling gjengitt i The Telegraph i september, oppgir 54 prosent at de mener folkeavstemninga bør bli respektert og at Brexit må skje. Kun 25 prosent er uenige. 21 prosent vet ikke. Av dem som stemte nei til utmelding av EU i 2016, svarer 35 prosent at de nå ønsker at Brexit skal bli en realitet. Mens et klart flertall av britene vil ut av EU, er de imidlertid splittet i synet på om dette bør skje med eller uten en avtale med EU.
- Vi prøver å gjøre vårt for å organisere akademikere og forklare hvorfor utmelding ikke blir en økonomisk katastrofe. Majoriteten vil ut. Til slutt vil vi vinne, slik at demokratiet får blomstre, sier økonomen til Universitetsavisa.
