– NTNU-forskere har stor interesse for samarbeid med Kina. Kina er en viktig samarbeidspartner, det gjøres mye god forskning der, og de bruker mye penger på forskning og utdanning, sier Nina Sindre, internasjonal koordinator ved NTNU.
Sindre sier det skjer veldig mye på forskningsfronten i Kina nå.
– Størrelsen og kompleksiteten i kunnskapssektoren i Kina gjør at vi har sett at det er et behov for en møteplass ved NTNU for Kina-samarbeid, for å dele erfaringer og beste praksis, sier Sindre.
Kina-forumet har 50-60 deltakere. NTNU er den største aktøren innen forskningssamarbeid med Kina i Norge, hvis man legger antall sampublikasjoner til grunn.
Oslo og Bergen har imidlertid mer studentutveksling, siden de tilbyr språkfaget kinesisk.
18. mai holdes et webinar for Kina-forumet. Da skal blant annet Thomas Hansteen, spesialrådgiver for samarbeid med Kina i Forskningsrådet, fortelle siste nytt om Forskningsrådets samarbeid med Kina.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Et annet styresett
Prorektor for forskning, Bjarne Foss, sier forumet også kan være et sted for å diskutere etiske problemstillinger.
– Det er viktig å ha fokus på alle typer problemstillinger i internasjonale samarbeidsrelasjoner, også etiske, sier Foss.
LES OGSÅ: Frykter for etikken i NTNUs Kina-samarbeid
– Hva kan være utfordringer i samarbeidet med Kina?
– Kina er et stort og komplekst land, og et land med et annet styresett enn oss. På den andre siden har Kina en måte å samarbeide internasjonalt på som passer oss godt. De er strategiske og systematiske, og som en hovedregel gjennomføres avtalene vi gjør med dem, sier Foss.
– Hvor problematisk er styresettet i Kina for samarbeidet?
– Vi samarbeider jo ikke med Kina som stat, men med forskere ved universitetene der. Men vi skal ikke være naive, verken i samarbeidsprosjekter med kinesiske institusjoner eller prosjekter med andre land, understreker Foss.
Han utdyper at man spesielt må være oppmerksom på utvikling av metodikk som kan brukes både til gode og dårlige formål, såkalt dual use.
En annen utfordring i samarbeidet er språk.
– Men dette er blitt bedre, stadig flere yngre kinesere behersker nå engelsk svært godt, sier Foss.
Pengene har ikke kommet fram
Dekan Björn Gustafsson ved MH-fakultetet har tidligere fortalt om sine erfaringer med Kina-samarbeid. 25 millioner kroner forsvant på veien fra Kina til NTNU.
Gustafsson forteller at pengene fortsatt ikke har kommet fram.
– Jeg ønsker at vi skal ha samarbeid med land med andre styresett enn oss selv. Vårt Kina-prosjekt har imidlertid stoppet opp. Det har ikke skjedd noe i saken siden sist, og pengene har fortsatt ikke kommet fram, sier Gustafsson.
Gustafsson har tidligere etterlyst en rådgivende funksjon i Kunnskapsdepartementet og et erfaringsforum for samarbeid med land som Kina.
– Det er sikkert nyttig at NTNU har et Kina-forum. Det er bedre med samarbeid enn ikke noe samarbeid. Men samarbeidet må være etisk godt, og NTNU må ha kontroll. Det kan være vanskelig når man ikke helt vet hva slags ambisjoner motparten har. I vårt prosjekt opplevde vi også hyppige utskiftninger i ledelsen på kinesisk side, det gjorde det ekstra vanskelig, sier Gustafsson.
Mange samarbeidsprosjekter
Han påpeker at mange forskere ved NTNU samarbeider med forskere i Kina.
– Og det ønsker vi- det skal ikke være noe forbud mot det. Ennå har vi ikke lyktes med å få til et samarbeid på institusjonsnivå, men vi har ikke helt gitt opp, sier Gustafsson.
Prorektor Bjarne Foss sier at prosjektet i Jiangsu-provinsen ikke er representativt for erfaringene.
– Prosjektet med Jiangsu-provinsen har vært utfordrende, og MH-fakultetets samarbeid der har vært krevende, sier Foss.
Han understreker imidlertid at det langsiktige samarbeidet NTNU har med mange institusjoner i Kina, for eksempel med Shanghai Jiao Tong-universitetet, har vært vellykket.
– MH-fakultetets prosjekt har sånn sett vært et unntak ved NTNU, sier han.
Han sier også at han er enig med Gustafsson i at samarbeidet må være etisk godt, og at NTNU må ha kontroll.
– Våre langsiktige samarbeid fungerer godt. Og når universitetsledelsen har dialog med ledelsen av prosjektene i Kina, tar vi alltid opp viktige tema som menneskerettigheter, sier Foss.
Kina-samarbeid ved NTNU
Det foregår samarbeid med Kina i mange institutter ved NTNU.
– Noen har store forskningsprosjekter, andre utveksler studenter, noen har EU-prosjekter sammen. Kunnskapsdepartementet sier at utover EU er Kina den viktigste samarbeidspartneren for Norge, sier Nina Sindre.
NTNU har mange forskningsprosjekter sammen med Kina innen energiområdet.
– Forskning innen ny og fornybar energi er et viktig samarbeidsområde for Norge og Kina, sier hun.
Det er satt av nasjonale ressurser for såkalte joint calls med Kina de siste årene, blant annet på energiområdet. NTNU har fått en stor andel av disse midlene.
– Her går både Norge og Kina inn med midler. Utlysningene og fellesprosjektene er viktige i normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina, sier hun.
Også i perioden da de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kina var brutt, fortsatte et samarbeid mellom NTNU og kinesiske universiteter.
I Kina er det viktig med institusjonell forankring i samarbeidet, sier Sindre.
– Vi har arbeidet mye med å etablere gode modeller og god organisering av samarbeidet med Kina. Kina skiller seg fra for eksempel USA når det gjelder viktigheten av institusjonell forankring. I USA er professor-til-professor-samarbeidet viktigst, sier Sindre.
