Når NTNU-styret møtes torsdag 29. oktober, er ett av temaene på sakslista ansettelse av instituttledere og utforming av utlysningstekst.
NTNU åpner for å gjøre unntak fra regelen om vitenskapelig førstekompetanse hos instituttledere. Men flere professorer UA har snakket med, mener det er en dårlig idé.
- Det er viktig å kreve vitenskapelig førstekompetanse, sier professor Sigurd Skogestad ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.
Vil ha handlingsrom
« En problemstilling som har vært løftet ved tidligere utlysninger, er hvilke krav som skal stilles til vitenskapelig kompetanse for instituttledere. I og med at NTNU har institutter av ulik størrelse og kompleksitet, er det naturlig å legge inn et visst handlingsrom når det gjelder dette», heter det i et notat fra Rektor.
Argumentasjonen for å gjøre dette, er at NTNU har institutter av ulik størrelse og kompleksitet. Samtidig pekes det på at vitenskapelig kompetanse gir faglig autoritet og er en viktig forutsetning for å lykkes. Forslaget blir derfor at hovedregelen er krav om vitenskapelig kompetanse på førstestillingsnivå (doktorgrad) innenfor ett av instituttets fagområder:
«... men siden unntak kan være aktuelt kan «fortrinnsvis» tas inn i utlysningsteksten etter vurdering i det enkelte fakultetsstyre/museumsstyret.»
I forslaget til utlysningstekst nevnes det fem kvalifikasjonskrav for å kunne ansettes som instituttleder. To av dem lyder:
- Vitenskapelig kompetanse, på (fortrinnsvis) førstestillingsnivå (dr.grad eller tilsvarende) innenfor ett av instituttets fagområder
- Ledererfaring, herunder erfaring med personalledelse fortrinnsvis fra universitet, høyskole, forskningsinstitusjoner eller større kunnskapsorganisasjoner
- Bør ikke ha unntak
Forslaget faller ikke i god jord hos alle.
Professor Sigurd Skogestad mener det er to grunner til at det er så viktig å kreve vitenskapelig førstekompetanse.
- Den første er at universitetet er en veldig spesiell forskningsbasert kunnskapsorganisasjon, og det er helt avgjørende at lederen forstår hva det innebærer. Den andre er at det vil kunne være vanskelig å oppnå den autoritet som er nødvendig dersom lederen oppfattes å være faglig svak, sier han til Universitetsavisa.
Professor Helge Holden ved Institutt for matematiske fag er enig. Han var med å diskutere samme problemstilling i 2013 som daværende ansattrepresentant i NTNUs styre.
- Det bør ikke gjøres unntak i det hele tatt. Notatet argumenterer godt for hvorfor vitenskapelig kompetanse er nødvendig i lederstillinger ved et universitet. Slik kompetanse gir autoritet både innad og oppad i organisasjonen og også utad, sier han.
Holden understreker at etter fusjonen er det spesielt viktig å holde fast på at NTNU er et universitet, der faglig autoritet er det viktigste.
Samme debatt i 2013
De to nevnte kvalifikasjonskravene skapte et ganske heftig engasjement i 2013 da utlysningstekst for de nye instituttlederne den gangen skulle bestemmes.
Da foreslo Rektor at søkere til instituttlederstillingene må ha dokumentert vitenskapelig kompetanse normalt på minimum førsteamanuensisnivå innenfor ett av instituttets eller fakultetets fagområder.
Professor Sigurd Skogestad konkluderte i et innlegg i Universitetsavisa: « Bruken av ordet «normalt» betyr at kravet til vitenskapelig kompetanse skal fjernes.»
Også den gangen forelå det et forslag om ledererfaring. Dette mente Skogestad kunne innebære at mange dyktige interne søkere ble diskvalifisert.
Videre anmodet han på det sterkeste at styret byttet om på ordbruken, slik at normalt ble fjernet foran vitenskapelig kompetanse og heller ble plassert foran ledererfaring.
På styremøtet i februar 2013 fikk Skogestad gehør for sine innvendinger. Instituttlederne må ha vitenskapelig kompetanse, fastslo styret. Det ble også reagert på kravet om ledererfaring, og blant annet foreslått at lederegenskaper skulle være med.
Daværende styremedlem Helge Holden sa det slik:
- En instituttleder har ingen legitimitet uten å ha minimum førsteamanuensis-kompetanse. Ordet normalt må fjernes. Å kreve ledererfaring er helt urimelig og oppsiktsvekkende, og gjør det vanskelig for interne søkere å kvalifisere seg, hevdet han.
Også daværende styremedlem Bjarne Foss, nå prorektor, var bekymret for at ledere uten vitenskapelig kompetanse ikke vil ha legitimitet.
- Det å være professor gir også lederkompetanse. Det må vi anerkjenne, sa han på styremøte i 2013.
- Bør avhjelpe administrativ byrde
Sju år etterpå gjentar altså historien seg: På bordet ligger et forslag om at kravet om førstekompetanse kan overses ved noen institutt og ledererfaring er med som kvalifikasjonskrav.
- Det nevnes ledererfaring, men det å lede et institutt med en stab av selvgående og uavhengige vitenskapelige ansatte krever at man har en naturlig faglig autoritet utover det formelle å være leder, argumenterer Sigurd Skogestad i dag.
Han kan ikke se at NTNU har et stort problem med å finne egnede kandidater med den nødvendige vitenskapelige kompetanse.
- Hvis dette skulle være et problem, bør vi heller avhjelpe den administrative byrden enn å lempe på kravet til vitenskapelig kompetanse, sier han.
Tunge, vanskelige saker
Helge Holden åpner derimot døra på gløtt for at ledererfaring bør være et krav.
- Ledererfaring kommer i så mange innpakninger nå. Vi har mange utvalg, styrer og organer hvor man får en viss ledelseserfaring, sier han.
Holden viser til at særlig personalbehandling krever mye av en leder. Det er vanskelige saker, de er tidkrevende og det blir sjelden en endelig løsning.
- Da er ledererfaring viktig for personene som skal håndtere slike saker. Ett sted må man starte som leder, men det er ikke nødvendigvis slik at man bør starte som leder på et institutt uten tidligere erfaring.
NTNUs styre skal ta stilling til den foreslåtte utlysningsteksten på styremøtet førstkommende torsdag.
