Ansatte fortalte om lufting og frykt for å miste jobben

Fakultet for medisin og helsevitenskap ble framhevet som et fakultet som har greid å gjøre noe med midlertidigheten: Forskere med ekstern finansiering over en periode, blir fast ansatt. Greier de ikke å sikre videre finansiering, blir de sagt opp hvis fakultetet ikke greier å skaffe dem en annen jobb. Underveis i debatten viste det seg at flere var skeptisk til betegnelsen fast midlertidig stilling, og enkeltpersoner tok ordet og fortalte hvor tøft det er jobbe under slike vilkår.

Dessuten ble det hevdet at NTNU praktiserer lufting for å unngå krav om fast ansettelse. Lufting innebærer at ansatte ikke får jobbe en periode og tas inn etter en stund. Dette for å unngå krav om ansettelse fordi de har jobbet sammenhengende i 4 år.

(Korrigering: I mange år var det 4-årsregelen som gjaldt, nå er denne redusert til 3 år)

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Flere midlertidige i akademia

Alle i panelet var enig i situasjonsbeskrivelsen. Det er et problem med midlertidighet i akademia: De personlige omkostningene er store, det går utover kvaliteten på undervisning, livet blir uforutsigbart, det er vanskelig å få boliglån og universitet og høyskoler mister forskertalenter som blir lei av at de ikke får fast jobb og søker seg jobber utenfor akademia.

Forskerforbundets Petter Aaslestad viste til at andelen ansatte i midlertidige stillinger i dag er 15 prosent i akademia mot 8 prosent i resten av arbeidslivet. Han pekte på Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som verstingene, der hver fjerde ansatt er midlertidig.

Prorektor Anne Borg opplyste at ved NTNU er andelen nå på i underkant av 15 prosent.

Frykten for å bli arbeidsledig

- Vi har økt antallet midlertidig faste stillinger. For noen år siden var det 23 forskere med fast stilling så lenge de hadde eksternfinansiering. Nå er vi oppe i 86 forskere som har slike vilkår, fortalte Albert Verhagen om status for Fakultet for medisin og helsvitenskap.

Til Universitetsavisa fortalte han at det at disse forskerne blir ansatt fast, gir dem rettigheter. Arbeidsgiver har ansvar for å finne en passende jobb til dem hvis de eksternfinansierte midlene tar slutt. Hvis det ikke finnes en slik stilling, blir de sagt opp. Og status så langt er at 13 forskere har mistet jobben.

I debatten etter paneldiskusjonen benyttet en ansatt anledningen til å fortelle hvordan det er å være forsker med fast ansettelse på eksterne midler. Hun jobber ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

- Jeg er i slutten av 40-årene, har tre barn og er aleneforsørger. Situasjonen min er veldig usikker, sa hun.

Den ansatte, som har bedt oss anonymisere navnet sitt, fortalte at hun ble ansatt på disse vilkårene for to år siden. Et halvt år før midlene går ut, kommer oppsigelsesbrevet.

- Da har du fortrinnsrett hvis det kommer andre stillinger. Det gjør det ikke. Det er som regel ingen å søke på. I praksis har ikke fortrinnsretten så mye å si. Den dagen midlene tar slutt, gjelder ikke denne retten lenger. Vi er egentlig å regne som midlertidig ansatte. Man bygger opp forskerkompetanse over så mange år, og så går man rett ut i arbeidsledighet, sa hun.

Forskerens personlige beretning gjorde inntrykk på både panelet og publikum.

- Jeg er takknemlig for ditt innlegg. Det viser hvor komplisert dette er. Jeg har stor forståelse for din situasjon. Dette bør vi se på, sa HR-sjef Albert Verhagen som jobber ved samme fakultet som den ansatte.

Petter Aaslestad i Forskerforbundet fant diskusjonen om denne spesielle formen for ansettelse interessant:

- Fast midlertidig stilling er noe vi må se nærmere på, konstaterte han.

- Kontinuerlig underbemanning

Elise Farstad Djupedal er midlertidig ansatt ved Institutt for lærerutdanning og ønsket å få fram at dette ikke bare gjelder forskere med eksternfinansiering.

- Ikke glem at det er en stor andel midlertidighet knyttet til kjernevirksomheten. Mitt institutt har en andel på 25 prosent. Det som skal være Norges beste lærerutdanning er basert på en stor andel midlertidighet.

Hun beskrev en arbeidsplass med kontinuerlig underbemanning, med kontrakter som ikke blir fornyet, så får man en ny kontrakt med andre oppgaver, noe som gjør arbeidet oppstykket.

- Dette er det motsatte av undervisningskvalitet. Og dette er ikke typisk for lærerutdanninga, store deler av NTNU holder på slik, sa hun.

- Ansatte blir luftet

Da spørsmålet om NTNU lufter ansatte kom opp, svarte hun:

- Jeg kjenner mange som er blitt luftet. De er uten jobb i 3 måneder for at NTNU skal unngå å ansette dem i fast stilling. Deretter tas de tilbake, fortalte hun.

Denne opplysningen overrasket prorektor Anne Borg.

- Dette var tema for noen år siden, men jeg trodde den tida var forbi. Dette ble jeg litt overrasket over, det må jeg være så ærlig å si, og dette må vi undersøke nærmere, sa hun.

Ingeborg Helland fra Akademiet for yngre forskere høstet stor applaus da hun sa:

- Begynn å behandle folk i midlertidige stillinger som folk. Vi har gjort en undersøkelse som viser at de som jobber som forskere i midlertidige stillinger føler seg mindre verdsatt. Det går det an å gjøre noe med. Vi risikerer at forskningen forvitrer når forskere heller søker jobb utenfor akademia. Forskningen blir dårligere og det må publiseres raskt fordi kontraktene er kortsiktige. Dette er veldig alvorlig, understreket hun.

Har tro på karriereplan

Både prorektor Anne Borg og HR-sjef Albert Verhagen mente karriereveildedning og karriereplan er veien å gå for å bedre forholdene for de midlertidig ansatte: Å legge en plan for at de ansatte skal få utviklet seg faglig slik at de er rustet til å få en framtidig fast stilling.

- Så langt har ikke karriereplanlegging vært noe tema for meg. Jeg ser at begrepet strategisk personalplan begynner å dukke opp, så noe er i gjære. Det er mange fine ord, jeg er usikker på hva det blir i praksis. Min strategiske personalplan hadde vært veldig kort og grei: Universitetet må bestemme seg for å lyse ut flere stillinger, sa Elise Farstad Djupedal syrlig.