Åpen for flere stipendiater

Warloe (H) avkrevde statsråden svar på hvorfor hun reagerte på den varslede stipendiatmangelen med å kalle den “en vekker”. - Vi er overrasket over at statsråden omtaler dette som ‘en vekker’ sa Henning Warloe, som uttrykte frustrasjon over å måtte lete etter forskningsstatsrådens oppfatninger i media, istedenfor fra Stortingets talerstol.

Rapport varsler mangel på høy kompetanse

Aasland reagerte gjennom media på Universitets- og høgskolerådets (UHR) ferske analyse av forholdet mellom tilbud og etterspørsel av doktorgradskandidater i det norske samfunnet fram mot 2020 (se faktaboks). Flere og flere bedrifter kommer til å etterspørre kandidater med doktorgradskompetanse, samtidig som akademia er midt i en eldrebølge med utgående mobilitet. UHR-utvalget mener teknologi- og naturfagskompetansen alene vil kreve 150 nye stipendiatstillinger årlig.

Imidlertid tyder de tre siste års statsbudsjetter på en svekket satsing på stipendiater, mente Warloe. Budsjettene for 2010, 2011 og 2012 viser ingen flere øremerkede stipendiatstillinger fra regjeringens side.

- Er dette regjeringens nye strategi for å møte framtidens utfordringer, spurte høyrerepresentanten på under tirsdagens interpellasjon.

- Dette kunne vært et glimrende tidspunkt for statsråden å presentere rapporten her i Stortinget. Hun uttaler til media at funnene er alarmerende. Her på stortinget tilflyter jo ingen informasjon, sa Warloe, som klaget over kun en forskningsdebatt hvert fjerde år i forbindelse med forskingsmeldingene.

Lavere doktortetthet i Norge

I sitt svar viste statsråden til at tallene for de ti siste år viser en sterk opptrapping. Fjoråret var dessuten et all time high hva gjelder doktorgradsproduksjon. Samlet sett er det årlig dobbelt så mange doktorkreerte nå, sammenlignet med for ti år siden.

- Selv om det er riktig at de tre siste budsjettene ikke har inneholdt nye og øremerkede stillinger, er ikke potensialet tatt ut, mente statsråden.

Blant annet er det mye å hente på å øke gjennomføringsprosenten på institusjonene. For mange dropper fremdeles ut før disputas.

- Selvsagt kan man spørre om satsingen er ambisiøs nok, mente Aasland.

Hun viste til at doktorgradstettheten i Norge er lavere enn i nabolandene Sverige og Finland, og sa at det er naturlig at Norge legger seg opp mot dette nivået.

Det vil innebære et stort og krevende løft gjennom flere budsjetter, men anbefalingene i UHR-rapporten fremstår som velbegrunnet, mente Aasland:

- Jeg forstår utfordringen, sa hun i Stortinget tirsdag.

- Så tidlig som mulig, mener UHR

-Nye stipendiatstillinger må være fullfinansierte, mener leder av UHR og rektor ved Norges Handelshøgskole, Jan Haaland.

At stipendiater innenfor naturfag og teknologi kan bære store driftskostnader med seg, ble blant annet påpekt av Handlingsromutvalget som noe som tærer på det økonomiske slingringsmonnet på institusjonene.

– Vi bør få på plass nye stipendiatstillinger så tidlig som mulig, sier Haaland.

Tung bør på NTNUs skuldre

En teknologitung institusjon som NTNU må forvente å kunne ta imot en stor andel av en eventuell økning i antallet nye stipendiatstillinger. Spørsmålet er om NTNU har denne kapasiteten, for eksempel på veiledningssiden, i form av fast vitenskapelig personal.

- Vi har ikke gått inn og undersøkt kapasiteten i fagmiljøene. Vi må i så fall bare utfordre fakultetene på dette. Men noe kapasitet vil jeg tro vi har. Vi har for eksempel ikke hatt vekst over departementets budsjett på stipendiater innenfor teknologi, selv om vi har hatt det på andre, eksternfinansierte prosjekter, sier prorektor Johan E. Hustad ved NTNU.

Hustad var medlem av UHR-utvalget som utarbeidet rapporten på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

- Vi håper rapportens innspill vil inngå i den kommende forskningsmeldingen, sier Hustad.

Prorektoren tror NTNU vil ha god nok tid til å utrede kapasitet innen regjeringen eventuelt skulle bestemme seg for igjen å øke takten på nye stipendiatstillinger.