Berg sendte epost til instituttleder og ba om reaksjon mot Eikrem
Øyvind Eikrem ble innkalt til samtale etter Resett-intervju: Instituttleder Riina Kiik innkalte ham kort tid etter at Berit Berg sendte Kiik en epost med tittel «kommentar som bør få konsekvenser».
Berit Berg skrev brev til instituttleder og ba om at det ble reagert mot kollega Øyvind Eikrem.Tore Oksholen/Espen Halvorsen Bjørgan/Montasje
- Jeg har aldri ment at Øyvind Eikrem ikke skal få uttale seg til hvilket medium han måtte ønske. Men jeg som fagperson har rett og plikt til å ta til motmæle når jeg oppfatter at han uttaler seg på en måte som både er bryter med fagkunnskapen på feltet og som strider mot fagets verdigrunnlag, sier professor Berit Berg til Universitetsavisa.
Eikrem er førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid (ISA). Han ble intervjuet av en journalist i Resett, som utba seg en kommentar i forbindelse med dobbeltdrapet på to afghanske menn nylig, hvor også den mistenkte er av samme nasjonalitet.
Resett-intervjuet foranlediget en epost fra instituttleder Kiik, hvor hun skriver at «hele instituttets omdømme blitt skadet fordi du står fram som forsker og 1. amanuensis ved ISA,» og innkaller ham til samtale.
Nå viser det seg Riik mottok en epost fra Berit Berg i forkant av sin henvendelse. Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid, ved NTNU. Hun har arbeidet i fagfeltet i mer enn 30 år og er med sin bakgrunn en av de mest erfarne forskerne i fagfeltet.
Berg sendte en epost til instituttleder Riina Kiik den 18. september hvor hun oppfordret instituttlederen til å reagere overfor Eikrem på grunn av uttalelsene han kom med overfor Resett. Eposten har tittel «kommentar som bør få konsekvenser» og har en rekke kolleger ved instituttet i kopifeltet.
Eposten:
«Jeg har fått tilsendt epost fra en forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Han har gjort meg oppmerksom på uttalelser som Øyvind Eikrem (ansatt ved ISA) har kommet med til nettstedet «resett» (et ytterliggående nettsted som formidler høyrepopulistiske holdninger). Her er lenken.
Jeg mener han har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner. Det er ikke første gang han er ute med kontroversielle uttalelser. Vi må snakke om hvordan dette kan følges opp. Selv om han ikke sier han snakker på vegne av institutt for sosialt arbeid, presenteres han som førsteamanuensis ved ISA. Jeg mener det fins grenser for hva vi skal akseptere av holdninger når han uttaler seg om spørsmål som er en sentral del av utdanningene våre. Han er ikke bare på kollisjonskurs med fagkunnskapen på feltet. Han uttaler seg også på en hoverende og nedlatende måte.»
Berg: - Dette står jeg for
Berg står fullt og helt for innholdet i eposten hun sendte til instituttleder Kiik.
- Denne eposten er ikke noe forsøk på varsling, som jeg ser noen har forsøkt å fremstille det som. Det er derimot en bekymringsmelding fra en kollega, og jeg mener den er på sin plass, sier Berg.
Hun viser blant annet til et avsnitt i Resetts intervju med Eikrem hvor han sier følgende til nettstedet:
«Fremstillingen av hendelsen som bare en tragedie, er naiv. Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra. Det er en litt sånn naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet, løsrevet fra det vi vet om hvordan mennesker egentlig oppfører og endrer seg.»
- Jeg synes hans beskrivelse av kollegers faglige innfallsvinkler på denne måten - og bruken av ord som naiv, hjelpeløse stakkarer, små barn, Hakkebakkeskog-mentalitet - er langt over grensen for hva en kollega og fagperson sier, mener Berg.
- Ikke alene om å reagere
Når Eikrem går ut i medier og uttaler seg på det viset, må han tåle å møte motbør fremholder hun.
- Derfor mente jeg at det var godt grunnlag for å ta en faglig diskusjon på dette ved Institutet. Og jeg mente at det var grunn for instituttlederen å be ham om samtale om dette, sier Berg.
- Instituttlederen innkalte Eikrem til samtale kort tid etter at du sendte denne eposten. Det kan se ut som det er en årsakssammenheng her?
- Men jeg var ikke den første som reagerte. Jeg fikk en rad henvendelser fra Eikrems kolleger ved instituttet først, som foranlediget denne eposten fra meg. Rina (Kiik, instituttleder, red.anm.) kjente til saken før jeg gjorde henne oppmerksom på den, sier Berg.
Har instituttet «bestemte holdninger»?
- I din epost viser du blant annet til holdninger som «ikke er forenlig med hva vi står for ved vårt institutt.» Men skal et institutt stå for noen bestemte holdninger?
- Her viser jeg til faget Sosialt arbeids verdigrunnlag, som nedfelt i en internasjonal konvensjon, som jeg har referert for Universitetsavisa tidligere. Det er dette verdigrunnlaget jeg oppfatter at Eikrem bryter med sine uttalelser i denne saken. Å gå ut kort tid etter at drapet hendte og gjøre den mistenktes kultur til forklaring når man ikke vet noe om gjerningsmannens situasjon der og da er som å fiske i rørt vann – simpelthen utillatelig, sier professor Berit Berg til Universitetsavisa.
Øyvind Eikrem kommenterer saken slik:
- Saken taler tydelig med sitt eget språk, det er ikke nødvendig for min del å legge til noe.
Instituttlederen: Ville ikke begrense hans ytringsfrihet
Både instituttleder Riina Kiik og dekan Marit Reitan svarer på Universitetsavisas spørsmål i sine respektive eposter.
På spørsmål om Kiik innkalte Eikrem til samtale som følge av innholdet i Bergs epost svarer hun slik:
«Bakgrunnen for at jeg ba om en samtale med Øyvind, var at jeg ønsket å formidle at hans intervju i Resett skapte stort engasjement. Jeg presiserte at jeg på ingen måte ønsket å begrense hans ytringsfrihet. Jeg var også tydelig overfor han om at intervjuet i Resett ikke skulle ha noen personalmessige konsekvenser.»
Dekanen: Opptatt av forsvarlig arbeidsmiljø for allle
Universitetsavisa stilte Reitan følgende spørsmål:
- Er det akseptabel oppførsel for NTNUs vitenskapelig ansatte å ordlegge seg på dette viset overfor faglige kolleger ved samme avdeling?
«Som ledelse er vi opptatt av både å ivareta ansattes ytringsfrihet og retten til forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Spørsmålet om hva som er akseptabel oppførsel må både vurderes ut fra den enkelte ansattes opplevelse av om at ytringer truer deres arbeidsmiljø og hvordan vi som ledelse vurderer dette på selvstendig grunnlag. Den videre diskusjonen om dette skal vi ta internt, og ikke gjennom media,» skriver SU-dekan Marit Reitan.
Berit Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid.Tore Oksholen
