- Det gjør noe med statusen når alle kan jobbe som lærer
- Samtidig som lærerstudentene minst må ha karakteren 4 i matematikk for å få lov til å studere, overlates mye av undervisninga i skolen til ukvalifisert arbeidskraft, sier SV-politiker Edvin M. Eriksen.
- Læreryrket skiller seg helt ut. Jeg klarer ikke å finne noen andre profesjoner hvor en profesjonell fagutøver kan erstattes med hvem som helst, sier fylkestingsrepresentant Edvin M. Eriksen.
Privat
Han er spesialpedagog, har mangeårig erfaring fra skolen og er tidligere skolesjef i Harstad kommune. I dag er han fylkestingsrepresentant og leder utdanningskomiteen i Troms og Finnmark fylkeskommune.
I et innlegg i Nordnorsk debatt, spør han syrlig:
«Er det så nøye? Alle kan vel være lærer?»
Han gir et eksempel fra en bykommune i Nord-Norge, som i sommer lyste ut to ledige lærerstillinger. 19 søkere meldte interesse, blant annet en optometrist, professorassistent, vekter, butikkmedarbeider og tilkallingsvikarer.
- Alle skjønner jo med en gang at vi ikke kan ha sykepleiere som ikke har reell kompetanse. Hvorfor kan vi ikke ha det i forhold til lærere? Er det likegyldig hvem som står for undervisninga? Slik må det forstås. Dette er svært alvorlig, det blir aldri tatt fatt i at det er så lite nøye hva slags kompetanse de som gjennomfører undervisninga har, sier han til Universitetsavisa.
Dette mener han gjør noe med respekten for lærerprofesjonen i samfunnet og statusen til lærerne.
LES OGSÅ: Lærerstudentene brukes som forsøkskaniner
LES OGSÅ: Myndighetene har satt oss i en svært usikker situasjon»
- Farlig for elevene
Eriksen er særlig opptatt av tilbudet til elever som trenger spesialpedagogisk oppfølging. Han viser til at 50 prosent av dem som underviser disse elevene ikke har noen som helst relevant kompetanse.
- Jeg har ofte sett at ufaglærte assistenter kommer direkte inn og behandler enkeltelever så feil at det er farlig for dem. De forstår ikke elevenes utfordring og atferd og takler dem på en helt feil måte. Det er helt meningsløst at det skal være slik i skolen, sier han.
På forrige fylkestingsmøte fikk han flertall for et vedtak om at det skal være lovfestet krav om spesialpedagogisk kompetanse for å gjennomføre slik undervisning.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Eriksen mener det er et paradoks at det stilles krav om 4 i kun matematikk samtidig som det er ingen krav til spesialundervisning.
- Der kan en ufaglært assistent gjennomføre undervisning, det går helt fint etter regjeringas mal. Og når lærerne skal videreutdanne seg, så tar man ut de kompetente lærerne og erstatter dem med assistenter i utdanningsperioden, noe som igjen har ført til økt mangel på utdannede lærere, sier han.
LES OGSÅ: - Kravet om 4 i matte har liten betydning for oss
LES OGSÅ: Kritisk til forslag om to sensorer
Absolutt krav om utdanning
Han presiserer at det er fint at lærere tar videreutdanning. Men:
- Det er skremmende at det er så lett å erstatte kompetente lærere med hva som helst. Jeg har sett mange eksempler på hvor galt det bærer hen, slår han fast.
- Må det ikke bli slik når det er mangel på lærere?
- Man må gjøre det motsatte og heve statusen til yrket. Særlig for spesialundervisning bør det være et absolutt krav om utdanning. Læreryrket skiller seg helt ut. Jeg klarer ikke å finne noen andre profesjoner hvor en profesjonell fagutøver kan erstattes med hvem som helst. Og det er ikke enkelttilfeller, hele systemet er gjennomsyret av en holdning om at det ikke er så nøye. Det gjør noe med statusen og folk tenker at ja, ja, kan jeg ikke gjøre noe annet, så kan jeg i hvert fall være lærer, sukker han.
- Hvis det er mangel på spesialpedagoger, så har vel ikke skolene annet valg enn å bruke ufaglært arbeidskraft?
- Man må få lovfestede krav og gi kortsiktige dispensasjoner. Men det koster penger og det er vel den viktige grunnen til at bruken av ufaglærte assistenter er så stor. Å erstatte dem med kompetent personale, vil koste noen milliarder. Og den satsinga har det aldri vært vilje til.
- Hvordan er det mulig?
I debattinnlegget i Nordnorsk debatt skriver han:
«Samtidig som Erna Solberg og regjeringa stiller et absolutt krav om minst karakteren 4 i faget matematikk for å komme inn på lærerstudiet, overlates store deler av undervisninga i skolen til butikkmedarbeidere og kontorassistenter. Eller vektere. Og de har tross alt en viss praksis med tanke på ro og orden. Når halvparten av søkerne til ei lærerstilling i en norsk by og halvparten av de som gjennomfører spesialundervisning i norsk skole er uten fnugg av pedagogisk utdanning er det god grunn til å spørre hva dette innebærer med tanke på respekt for lærerprofesjonen. Hvordan er det mulig?»
