Dette er endringene i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

- Langtidsplanen har et tiårsperspektiv, men skal revideres hvert fjerde år. Den skal gi forutsigbarhet, og derfor ligger mye fast fra den første planen. Men det gjøres endringer, for verden endrer seg, sa Iselin Nybø, forsknings og høyere utdanningsminister fra Venstre da hun presenterte den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

- Men målet for planen består. Det er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsordninger og utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet.

Den reviderte planen kommer med en ny langsiktig prioritering. Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden.

- Det er med bakgrunn i innspillene vi har fått i arbeidet, og fordi vi har sett hvordan verden har endret seg de siste fire årene. Vi har store ambisjoner om et trygt Norge hvor alle er integrerte, og da trenger vi kunnskap om hva som skal til. Vi lever i en verden hvor vi ikke lengre kan ta etablerte sannheter og institusjoner for gitt. Vi har også sett en oppblomstring av skepsis mot vitenskap. Ikke den sunne skepsisen til etablerte sannheter, men en skepsis som gjør at alt for mange kan få seg selv til å si at de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Her kan du lese hva forslaget til statsbudsjett betyr for universitets- og høyskolesektoren.

Tre nye opptrappingsplaner

Som det ble kjent da statsbudsjettet ble lagt frem noen timer tidligere varsler Regjeringen at de vil bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning over de neste fire årene. 481 millioner av denne summen foreslås fordelt i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Pengene skal brukes på et teknologiløft, forskning og utvikling knyttet til fornyelse og omstilling i næringslivet og økt kvalitet i høyere utdanning.

- Vi ønsker å se mer forskning på teknologi som bidrar til et grønt skifte og teknologi som gjør at offentlig sektor tilbyr mer effektive og bedre tjenester. I tillegg ønsker vi å stimulere til mer forskning i det private næringslivet. Skal vi nå et mål om å bruke tre prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning på de private aktørene med her. Staten kan ikke ta den regningen alene, sa Nybø.

I tillegg adresserer den reviderte planen kritikken av for lite fokus på kvalitet i høyere utdanning i den opprinnelige planen.

- De nyutdannede er uvurdelige og bidrar med nye innfallsvinkler. Derfor må vi prioritere kvalitet i utdanningen. Sektoren har gjort mye, og mye godt for å heve standarden på utdanningstilbudene de siste årene, og med denne planen styrker vi arbeidet med kvalitet på utdanningen ytterligere.

Totalt i løpet av fireårsperioden skal teknologiløftet få 800 millioner kroner, forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet får 450 millioner kroner, mens det foreslås 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning.

Mer plass til humaniora og samfunnsvitenskap

- I en verden som blir mer polarisert og i en tid med økende forskjeller trenger vi mer kunnskap om mennesker. Derfor kan vi ikke bare satse på teknoligiske fag, men vi må også ha med humaniora og samfunnsvitenskap for å forstå hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, og for å lære hvordan vi kan endre på dette. Derfor styrker vi humanioraperspektivet i den nye planen, og ønsker at det perspektivet skal være del av alle tema i planen, sa statsråden under fremleggingen av den reviderte planen.

- Vi trenger kunnskap om ulike trusler mot samfunnssikkerheten, og det gjelder både trusler med bakgrunn i menneskeskapte klimaendringer og trusler i form av terror. Derfor vil vi styrke forskningsinnsatsen på områder hvor vi opplever en økt sårbarhet.