- EUs kvotesystem fungerer

Er det klimanøytralt for NTNU-ansatte å fly innad i Europa? Instituttleder ved ILU, Torberg Falch, klimaforankrer en planlagt instituttreise til Estlands hovedstad i EUs kvotesystem med at om «vi bruker fly til Tallinn så bruker vi av kvotene som er tilgjengelig i EU. Hvis ikke vi bruker dem, så vil noen andre bruke dem.»

Miljørådgiver ved NTNU, Christian Solli, mener Falch bommer i sin argumentasjon: Falch anvender et «klassisk samfunnsøkonomisk resonnement hvor man behandler kvotesystemet som et lukket system – et slags nullsumspill hvor det er sånn at om noen får noe må noen andre gi like mye. Et system uten uklarheter. Men i virkeligheten er EUs kvotesystem åpent og beheftet med mange uklarheter,» argumenterer Solli.

Tredoblede CO2-kvoter siste år

Falch møter Sollis kritikk slik:

- Intensjonen til EUs kvotesystem er klart, noe det virker som som at Solli anerkjenner. Ingen systemer er perfekt. Men jeg skjønner ikke hvor Solli har informasjonen fra om at systemet ikke fungerer. Så lenge kvoter har en pris så er det et tak som er bindende. Prisen på CO2-kvoter er tredoblet det siste året, og det kan ikke skje hvis det er «kvoter som flyter omkring», som han påstår, svarer Falch.

Instituttlederen viser til at mange kjøper kvoter for å redusere miljøavtrykket av sine reiser.

- Det er rett og slett penger ut av vinduet hvis det Solli sier er riktig. En av styrkene med kvotesystemet til EU er at det blir betraktet som forutsigbart og uten politisk risiko, sier Falch, og stiller et retorisk motspørsmål:

- Er Sollis synspunkter NTNUs offisielle syn på EUs kvotesystem, som Norge frivillig er en del av? Hvem uttaler han seg på vegne av?

- Ja, flyr med god klimasamvittighet

 På spørsmål om man kan fly innad i EØs-området som NTNU-ansatt uten å kjenne på noen slett klimasamvittighet, svarer Falch et klart og tydelig ja.

- Det skyldes at kommersiell luftfart er en del av EUs kvotesystem. Flyreiser ut av EØS-området er imidlertid ikke omfattet av systemet. Det er heller ikke trafikk på bakken og til sjøs.

Instituttet med flest faglig tilsatte

Institutt for lærerutdanning er instituttet på NTNU med flest tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger. To nasjonale sentre kom til instituttet i 2018 og ILU nærmer seg 350 årsverk.

- Hvorfor drar dere på denne turen?

- Vi ser fram til samlokalisering på Kalvskinnet fra nyttår. I det videre arbeidet er det viktig at vi bruker tid sammen, svarer instituttlederen.

Han nevner arbeid med faglig integrering, styrket forskningsaktivitet, implementering av nye lærerplaner i skolen, endringer i universitetsskolesamarbeidet og mer til.

- Dette er eksempler på tema på seminaret. Jeg er sikker på at seminaret vil bidra til å oppfylle vår strategi og vårt samfunnsmandat. Og det er ikke dyrere å legge dette til Tallinn enn til et sted i nærheten av Trondheim, legger Falch til.

Sterkt ønsket: Oppklaring

- Hva synes du som instituttleder å få denne kritikken?

- Jeg er glad for all kritikk og alle utfordringer, sier instituttlederen diplomatisk.

- Og jeg svarer alltid så godt jeg kan, enten det er på e-post eller fra media. Jeg har oppfordret Unni til å bruke kommentarfeltet på Innsida-kanalen vår for å initiere en debatt internt. Og så prøver jeg å være tydelig så langt som mulig, sier Torberg Falch.

Han kjenner seg trygg på at dette er den mest klimavennlige måten å arrangere et stort seminar på.

- Så håper jeg Universitetsavisa forfølger denne saken. Kanskje kan denne saken bidra til oppklaring i en del misforståelser om hvilke typer tiltak som har størst potensiale til å ha reelle effekter på klimautslipp? Spør instituttleder ved ILU, Torberg Falch.