Flere kvinner tar høyere utdanning, men menn styrer fortsatt akademia

Fredag 8. mars publiserte EU-kommisjonen She Figures 2018, en rapport som inneholder kjønnsdelt statistikk innenfor forskning og innovasjon fra perioden 2016-2018. Denne uka la Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fram tallene på hvordan det står til med kjønnsbalansen i norsk akademia.

LES OGSÅ: She Figures: Andelen kvinnelige professorer øker

Mye ser lovende ut. 37 prosent av Norges rektorer ved universiteter er kvinner, som gjør at Norge er på toppen i EU. Norge ligger også godt over gjennomsnittet når det kommer til kvinner i forskningsrådsstyrer med 54 prosent, hvor gjennomsnittet for EU er 27 prosent. For første gang er kvinneandelen av professorer også over 30 prosent, viser tallene fra 2017.

I 2018 var det like mange kvinner som menn som avla doktorgrad ved norske læringssteder (782 av hvert kjønn, for å være eksakt). I tillegg avlegger en høyere andel kvinner enn menn bachelorgrad, og jenter gjør det stadig bedre på skolen enn gutta. Så hva er egentlig problemet?

Menn styrer universitetene

Selv om flere kvinner enn menn nå tar høyere utdannelse, er det fortsatt menn som styrer toppen av utdanningsinstitusjonene.

På den akademiske stigen synker kvinneandelen, påpeker rapporten. Altså jo høyere man kommer opp i systemet, jo flere menn finnes i toppstillingene. Ferske tall viser at andelen kvinnelige professorer, kun er på 31 prosent, som utgjør en sjetteplass i EU. Hvordan kan det ha seg at så mange kvinner faller av?

– Kvinner er overrepresentert på de lavere stadiene i akademia, og er i flertall blant studenter helt fram til doktorgradsnivå. Så går det kraftig nedover, sier Kaja Kathrine Wendt, seniorrådgiver i Nifu som presenterer tallene.

Hun viser til at Norge har den høyeste kvinnelige andelen stipendiater, som nærmer seg 60 prosent. Blant professorene er det menn som er i flertall.

– Det handler ikke om at kvinner faller fra. De når rett og slett ikke opp; andelen kvinner og menns som slutter i akademia er ikke så ulik, men kvinnene bruker lengre tid enn menn på å komme seg oppover. Kanskje menn i større grad, og tidligere enn kvinner, tar sjansen på å søke om opprykk fra førsteamanuensis til professor, eller i høyere grad søker på utlyste professorstillinger? Eller kanskje det avhenger av hvordan søknadene blir vurdert. Akkurat det henger sammen med publiseringsmønstrene, sier Wendt.

Menn publiserer mer enn kvinner

Det stor kjønnsforskjell i vitenskapelige publiseringer. I EU er 1 av 3 forskere kvinner. En viktig årsak til denne statistikken er kjønnsforskjeller i publiseringsmønster. Hvor mye forskerne publiserer og hvor, er avgjørende for det akademiske karriereløpet. I EU er også 1 av 3 forfattere kvinner, og tallet er bare litt høyere i Norge.

Dag W. Aksnes, seniorforsker i Nifu, forteller at kvinner utgjorde 43 prosent av de publiserende forskerne i Norge totalt i 2017, men bidro bare til 34 prosent av publiseringspoengene. Han presenterte resultater fra en ny Nifu-studie om kjønnsforskjeller i publisering og i internasjonalt forskningssamarbeid

– Det vil si at kvinner i gjennomsnitt publiserer i færre publikasjoner enn sine mannlige kolleger, sier han.

Publisering vektlegges stort i blant annet ansettelsesprosesser og ved opprykk. Når kvinner publiserer mindre enn menn, kan dette påvirke karriereløpet, slik at det ofte tar lengre tid for kvinner å oppnå for eksempel professorstatus.

Spesialrådgiver Lynn P. Nygaard ved PRIO skriver en doktorgrad om kvinners vei til professoratet. Kvinner publiserer i bokkapitler, noe som ikke teller med når antall vitenskapelige artikler summeres, sa hun til Universitetsavisa 8. mars. At kvinner ikke har samme forskningsnettverk som menn, spiller også en rolle for kjønnsforskjellene innen publisering. Nettverk har altså mye å si for både publisering og dermed mulig opprykk. Nygaard påpeker i tillegg at kvinner ofte er mer perfeksjonister enn menn, og at det dermed tar lengre tid for dem å sende inn til publisering.

Nifu har også undersøkt norske forskeres faglige nettverk og samarbeid internasjonalt, som er en viktig dimensjon med tanke på karriereutvikling, og dermed interessant å se på i et kjønnsperspektiv.

– Her er forskjellen mellom kjønnene mye mindre enn for publisering. Menn har likevel noe mer internasjonalt samarbeid enn kvinner: mannlige forskere har omlag 37 prosent av sine publiseringer i samarbeid med forskere i andre land, mens tallet for kvinner er 32 prosent, sier Aksnes.

– I hovedsak kan disse forskjellene forklares ved at det er relativt flere kvinner enn menn innen fagfelt hvor slikt samarbeid generelt er mindre utbredt, blant annet humaniora og samfunnsvitenskap. Om en sammenligner like grupper av forskere, er ikke kjønnsforskjellene store nok til å være statistisk signifikante. Det er et positivt funn i forhold til spørsmålet om likestilling og kjønnsbalanse i akademia. Kvinners lavere publiseringstall kan derimot være et hinder i karrieresammenheng siden denne dimensjonen ofte tillegges stor vekt ved ansettelser og opprykk.

LES OGSÅ: Kvinner starter senere med vitenskapelig produksjon

En langsom økning

Når det er sagt, øker faktisk andelen kvinnelige forskere i Norge. She Figures viser at 37 prosent av norske forskere er kvinner (kvinneandelen professorer er fortsatt 31 prosent), mens EUs gjennomsnitt er på en tredjedel. Det er en utvikling fra 2006, hvor antall kvinnelige forskere lå på rundt 33 prosent i Norge. Det vil si at vi begynner å få en jevn kjønnsbalanse, men utviklingen er altså langsom.

– Øker antall kvinnelige forskere I Norge? Ja, vi ser en vekst, men ingen tydelig trend. Andelen har ennå ikke nådd 40 % som man gjerne regner som mål på kjønnsbalanse, og i næringslivet er det kun litt over 20% kvinnelige forskere, sier Wendt.

Fortsetter vi i dette tempoet vil vi ikke oppnå kjønnsbalanse blant professorer før 2040, påpeker hun. Da vil kjønnsbalansen kun være et faktum fordi kvinneandelen av forskere øker i samfunnsvitenskap, humaniora, medisin og helsefag, skriver Wendt i Khrono.

– Man kan si at vi har en viss kjønnsbalanse, men ikke innenfor de ulike fagområdene, sier hun.

Kvinner er nemlig underrepresentert i naturvitenskapelige og teknologiske fag. I akademia i dag er mellom 55-59 prosent av forskere innen medisin kvinner, og kvinneandelen i samfunnsfag er mellom 45-50 prosent, altså en jevn kjønnsfordeling. I MNT- fag (matte, naturvitenskap og teknologi) ser det dårligere ut. Her er kvinneandelen på mellom 24 prosent (i teknologi) og 32 prosent (i matematikk og naturvitenskap). Wendt påpeker at det ikke vil bli kjønnsbalanse blant professorer i teknologiske fag før om hundre år i dette tempoet.

– Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen, sa Kif-rådgiver Heidi holt Zachariassen til Universitetsavisa tidligere i mars. Kif står for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Kvinner tar få patenter

Kvinner står også kun for 1 av 10 patenter, beskriver «She Figures». Menn alene eller menn i team står for 85 prosent av patentene i Norge, hvor gjennomsnittet i EU er 80 prosent. Dette kan forklares delvis med at det er flere menn innen MNT-fagene, hvor det er flere patenter å ta enn i samfunnsfag og humaniora.

Kvinnelige forskere er dessuten sterkt underrepresentert i næringslivet i Norge, som Wendt påpeker. 60 prosent av kvinnelige forskere jobber i Utdanning- og høyskolesektoren (UoH), mens kun 25 prosent jobber i næringslivet. Gjennomsnittet for EU er 24 prosent.

– Disse kvinnene i næringslivet har faktisk ofte høyere utdannelse enn mannlige forskere, påpeker Wendt.

Så hvorfor disse tallene?

– Dette er veldig spennende tematikk. Det kan være en bevisst undervurdering av kvinner. Kanskje har også menn et høyere konkurranseinstinkt. Menn har også en høyere tendens til å overvurdere seg selv, mens kvinner er mer beskjedne i sin selvrefleksjon.

- Fikser ikke seg selv

– Mange mener problemet fikser seg selv - det er jo så mange unge kvinner som tar utdanning, og dermed vil det naturlig bli flere i toppen av akademia. Dette er delvis sant, men vi kan ikke si at det er entydige tendenser til det, sier Wendt.

På professornivå er andelen kvinner høyere (33%) i aldersgruppen 45-54 år, enn i den yngste aldersgruppen 35-44 år (23%). I antall er det omtrent like mange menn og kvinner under 44 år (5700) på toppen av akademia, mens det er omlag 4000 menn og 2800 kvinner over 55 år.

– Dette løser seg ikke av seg selv. Personlig tror jeg ikke man har vondt av å gå aktivt inn for å gjøre noe med ubalansen der den er veldig skjev og endringen skjer langsomt, altså innenfor MNT-fagene (red.anm: realfagene). Det skjer ingenting om man ikke aktivt setter i gang insentiver, sier Wendt.

Tallene som kommer frem i «She Figures» er viktig for å løse store samfunnsutfordringer. Slikt må være forskningsbasert for kunne utrede noe, mener hun.

– En slik rapport betyr ganske mye for å ha et kunnskapsgrunnlag som konstaterer at «slik er det». «She figures» er viktig for å øke bevisstheten!

Mer mangfold, høyere gevinst

Wendt forteller også at forskning konkluderer med at mangfold er viktig for et team. Ikke bare har jevn kjønnsbalanse positiv påvirkning faglig, det påvirker også de økonomiske resultatene positivt. Hun tror flere kvinner i MNT-fag er bra for å løse de store utfordringene samfunnet står overfor i dag.

– At kvinner er med på å forske fram de nye løsningene for de store samfunnsutfordringene er viktig, både innenfor energi, klima, miljø, demografi, teknologi. Jeg tror på at kvinner har perspektiver som kan utfylle og påvirke arbeidet positivt, sier Wendt.

Så hva kan man gjøre for å oppnå kjønnsbalanse på toppen av akademia før 2040?

– Jeg tenker at man må fremheve rollemodeller og være klar over hvordan man ubevisst nedvurder kvinners evne. Jeg tror på opplysningsarbeid. Kanskje er holdningsendring ved utdanningsvalg et poeng. Om ingenting gjøres blir bare det allerede etablerte inntrykket selvforsterkende - «det passer ikke for jenter», sier Kaja Kathrine Wendt i Nifu til Universitetsavisa.