Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten.
Sist uke skrev På Høyden (PH) om forsker Randi Gressgård ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) som har kommet på en svarteliste på et anti-islamistisk nettsted. I ettertid har PH vært i kontakt med 13 nåværende eller tidligere tilsatte ved UiB som jobber innen feltene Islam, multikulturalisme, minoriteter, kjønnsforskning eller klima. Av disse får fire jevnlige trusler eller opplever ubehageligheter, mens 10 har opplevd det ved noen tilfeller de ti siste årene. Tre har aldri fått trusler.
Må regne med ubehag
Klimaforskere har i flere år vært i harde offentlige diskusjoner om forskningsresultatene sine. De som går ut i media og fronter forskningen får jevnlig ubehagelige e-poster og sjikanerende blogginnlegg mot seg som person. Det har ført til at enkelte ikke vil ut i media med sine funn. Konsekvensene er at en del forskning aldri kommer ut til offentligheten.
– Man må absolutt regne med å få ubehageligheter etter at man har vært ute i media. Ganske mange forskere hos oss vil ikke være aktive i media og det er forståelig. En forsker skal kunne tåle faglig kritikk, spørsmålet er hvor lenge man skal akseptere å bruke tid på å argumentere med folk som står fast i konspirasjonsteorier, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret.
Drapstruet
Randi Gressgård er minoritets- og kjønnsforsker. Gjennom mange år har hun fått trusler, særlig når hun diskuterer minoritetsforskning i media.
– Truslene kommer nesten hver gang jeg uttaler meg i nasjonale medier, særlig dersom saken inngår i en føljetong. Da får jeg gjerne direkte trusler av typen ”Du skal ikke føle deg trygg!”. Det må jeg ta høyde for når jeg deltar i mediedebatter, sier Gressgård.
For noen år siden mottok hun en direkte drapstrussel.
– Drapstrusselen kom i form av et brev som ble levert personlig. Den lå i posthyllen uten poststempel og var et håndskrevet brev fra en anonym person som undertegnet med “israelvenn”. Jeg anmeldte det ikke, men det var ubehagelig ettersom vedkommende sannsynligvis befant seg i lokalmiljøet, sier Gressgård.
Hun har aldri politianmeldt noen av truslene. Etter 22. juli kan det endre seg.
– Jeg har ansett henvendelsene som tomme trusler, men i fremtiden kommer jeg til å vurdere politianmeldelse av direkte trusler, sier Gressgård.
Hun kjenner til flere andre forskere som har fått trusler. For noen skal det ha vært så belastende at de nå vegrer seg mot å gå ut i media og diskutere problemstillinger relatert til sitt forskningsfelt. Flere andre forskere På Høyden har vært i kontakt med sier de også kjenner til at enkeltforskere er mer skeptiske til å delta i samfunnsdebatten etter å ha opplevd ubehageligheter.
Får mange trusler
Førstekonsulent Kristian Bjørkelo ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) mottar jevnlig trusler. Han har fulgt de høyreekstreme nettdebattene en årrekke og skrevet hovedoppgave om nynazister. Noen av truslene er anonyme kommentarer i nettdebatter, andre er åpne rettet mot ham som person.
– Jeg får selvsagt mange trusler, men jeg tar det ikke så tungt. Jeg blir overhode ikke redd, fordi jeg opplever at truslene ikke er potente. De er heller et utløp for frustrasjon. Men selvsagt, når man får mange trusler og de involverer familien skal man ta det alvorlig, sier Bjørkelo.
Han er en av to administrativt ansatte På Høyden har vært i kontakt med. De andre er vitenskapelig tilsatte.
Bjørkelo har også fått klassikeren ”vi vet hvor du bor”, men karakteriserer det som komisk. Flere av dem som truer Bjørkelo vet han hvem er. Han sier det er lettere å trekke på skuldrene når han kjenner til avsenderen og vet ”hva de sliter med”.
Alvorlig med svartelister
Kristian Bjørkelo ser mer alvorlig på svartelister hvor akademikere, politikere og samfunnsdebattanter føres opp og kategoriseres etter ulike holdninger.
– Slike lister er farlige, også dem som blir laget av folk på venstresiden av islamkritikere, påpeker Kristian Bjørkelo.
Etter å ha skrevet en kronikk i Bergens tidende mottok seniorrådgiver Margrete Søvik ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i Bergen en e-post fra mannen bak det anti-islamistiske nettstedet ”Korsfarer”. Her ble hun gjort oppmerksom på at hun var oppført på en svarteliste over personer som er ”for innvandring og islamisering”, den samme listen som På Høyden har omtalt tidligere.
– Jeg syns det er spesielt at jeg er satt opp på en slik liste, men jeg oppfatter det ikke som en direkte trussel. Men det er et tegn på at det er en hardere tone i nettdebatten nå, sier Søvik.
Tone Hellesund er i dag tilknyttet Uni Research, men har tidligere forsket ved UiB. Hun mottok trusler etter å ha skrevet en kronikk om asylpolitikk for noen år siden.
– Jeg fikk skriftlige anonyme brev. Det sitter tydeligvis folk klare til å ta dem som skriver eller sier noe om bestemte tema, påpeker Hellesund.
Et UiB-problem
Ingen av forskerne På Høyden har snakket med sier at de selv har blitt mindre aktive i det offentlige ordskiftet etter å ha mottatt trusler, heller ikke Randi Gressgård. Men hun mener UiB som institusjon må være bevisst på problemstillingen og gi støtte til forskere som trues.
– Det er viktig å ha støtte i et fagmiljø slik at enkeltforskere slipper å ta byrden alene. Saken må angå forskningsinstitusjonen, ikke bare enkeltforskeren, sier Randi Gressgård.
Klimaforskerne forteller at de ofte får henvendelser fra personer som er aggressive og hevder at klimaforskningen får store økonomiske konsekvenser for deres virksomhet. På Bjerknessenteret er det regelmessige samtaler mellom forskerne som er aktive i media, hvor de blant annet kommenterer hverandres utspill. Det fungerer som en viktig lynavleder. I tillegg får forskere tilbud om medietrening.
– Vi har noen fordeler i vårt miljø i forhold til enkeltstående forskere. Vi er 100 personer i fagmiljøet som forsker på dette, påpeker Helge Drange.