Frykter trangboddheten på Dragvoll er tryllet bort
- Har argumentasjonen for å flytte Dragvoll til Gløshaugen endret seg uten diskusjon? spurte Kristin Melum Eide under torsdagens styremøte.
Kristin Melum Eide advarte mot omskriving av historien uten debatt.
KRISTOFFER FURBERG
Eide hadde studert oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, hvor det står hva som er de prosjektutløsende behovene for den campusutviklinga som skal ende med at Dragvoll-miljøene etablerer seg på Gløshaugen. Der står det:
« Behov for å hente ut synergier mellom fagmiljøene gjennom nærhet, integrasjon og tverrfaglighet. Behov for arealer, bygningsmessige tilpasninger og infrastruktur ved samling av campus og helhetlig campusutvikling.»
- I absolutt alle andre dokumenter vi har fått, er det trangboddheten på Dragvoll som har vært det prosjektutløsende behovet, til og med så seint som i mai 2019, sa hun.
Eide var redd for at det i verste fall var ei omskriving av historien på gang:
- Folk skal være klar over at det opprinnelige behovet var den akutte plassmangelen på Dragvoll. Jeg vet ikke om det er en liten glipp, en tilsnikelse eller – hvis jeg skal være paranoid – ei historieomskriving og forfalskning. Det som er det prosjektutløsende behovet vil legge føringer på hvilke løsninger man velger. Denne endringa kan gjøre at man presenterer løsninger for campus som ikke er i tråd med det opprinnelige behovet, slo hun fast.
Hun sa at det var opp til administrasjonen, rektoratet og NTNUs styre å omdefinere slikt behov underveis, men da må det være en diskusjon om dette.
- Dette er ikke greit, meget problematisk og stammer denne endringen fra oss, vil jeg vite det. Det skal presiseres «for the record» at det var plassmangelen på Dragvoll som var utløsende argumentasjon for en samling av campus, mente hun.
- Unngå tåkeprat
Aksel Tjora var lei av floskler og tåkeprat:
- Det gjelder for hele campusprosjektet, vi må være klar og tydelig, unngå floskler og påtale feil.
Han trakk fram det han mener er det verste eksempelet så langt, hentet fra KDs oppdragsbrev:
« NTNU er en attraktiv utdannings- og forskningsinstitusjon som ivaretar sitt samfunnsoppdrag på fremragende internasjonalt nivå. NTNU har en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som styrker tverrfaglighet og gir gode vilkår for å hente ut synergier.»
Kristin Melum Eide tok deretter ordet på nytt:
- Hvis det er slik at vi ender opp med å omdefinere hva som er våre prioriteringer, så må det opp til diskusjon. Når prosjektutløsende behov nå beskrives på en ny måte, har man tryllet bort noe som har vært sterkt til stede i organisasjonen i 20 år, sa hun.
Etter styremøtet tar Eide kontakt med UA og viser til styrepapirene under «Beretning» med overskrift: «Utvalgte punkter fra oppdragsbrevet». Her er formuleringene ytterligere spisset, mener hun. Det står:
« Det prosjektutløsende behovet var nettopp å hente ut synergier mellom fagmiljøene gjennom å samle NTNU i Trondheim. Campussamlingen skal legge til rette for økt tverrfaglighet og samarbeid og bedre kvalitet i utdanning, forskning, innovasjon, kunst og formidling», står det.
