Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning
Nye pass laget etter norsk modell gir håp for flyktninger med høyere utdanning eller avbrutte studier.
Pass gir håp. Syriske Rawaa har fått passet som er ment å kunne hjelpe henne videre, enten til mer utdanning eller en jobb hun er kvalifisert for i et nytt hjemland.Pressebilde, Europarådet.
Stig Arne Skjerven direktør utenlandsk utdanning NokutNokut, informasjonsavdelingen
Ordningen betyr at folk på flukt raskere kan komme i jobb eller fortsette utdanning, og planen er at passene tas i bruk i hele Europa.
Så langt er 54 europeiske kvalifikasjonspass for flyktninger utstedt i Hellas, som framstår som en pioner i arbeidet med å hjelpe. Om få uker skal en ny gruppe på 30-40 personer vurderes av en gruppe godkjenningseksperter fra Norge, Hellas, Storbritannia og Italia.
Dette blir den tredje og siste runden i pilotprosjektet ”European Qualifications Passport for Refugees”, som er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Deretter skal erfaringene oppsummeres og prosjektet evalueres.
Spent på om piloten blir permanent
Sjur Bergan, som leder utdanningsavdelingen i Europarådet, sier til UA at de håper å få til et oppfølgingsprosjekt der flere andre land kommer med. I piloten har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og deres søsterkontorer i Hellas, Storbritannia og Italia deltatt.
- Vi håper å kunne fortsette og utvide ordningen til flere land. Både Italia og Hellas har signalisert at de blir med videre, forteller Bergan.
Også Armenia, Slovenia, Frankrike, Tyskland og Irland nevnes som aktuelle land – dersom Europarådet finner penger på neste års budsjett. Flere av disse landene, også Tyrkia, har meldt interesse for å delta som observatører når den neste gruppen flyktninger skal intervjues i Athen i slutten av september.
Europarådet har finansiert mellom 150 000 og 200 000 Euro av pilotprosjektet.
- Vi har erfaringer å bygge videre på, men er avhengig av finansiering for å kunne ta dette videre. Dette vet vi ikke sikkert noe om før budsjettet er klart mot slutten av 2017, forklarer Bergan.
Bygger på Nokuts modell
Nokut er faglig ansvarlig for vurderingene av flyktningenes kvalifikasjoner som brukes i pilotprosjektet. Bakgrunnen er at de allerede i 2016 videreutviklet sin godkjenningsordning gjennom pilotprosjektet Nokuts kvalifikasjonspass for flyktninger. Dette er en ordning for personer uten dokumentasjon på hva slags utdanningsbakgrunn og kompetanse de har. Den er i dag del av Nokuts ordinære godkjenningsordninger, som går under navnet Nokuts kvalifikasjonsvurdering for flyktninger, samt den såkalte UVD-ordningen som gjelder for personer uten verifiserbar dokumentasjon som organet etablerte for flyktninger allerede for 5 år siden.
Titusener av studenter og mennesker i jobber som krever høyere utdannelse har måttet flykte fra krig og kaos, uten å få med seg nødvendige papirer og vitnemål.
Høsten 2015 foreslo Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric å etablere en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
Europarådet ga deretter Nokut et faglige ansvaret for vurderingene i pilotprosjektet, som så langt har gitt 54 personer kvalifikasjonspass. Normalt tar det rundt 6 uker å gå gjennom prosessen, og passene er gyldige i 5 år.
Håper hele Europa tar det i bruk
- Målet er at dette skal bli et dokument som kan komme til nytte i Europa, sier Stig Arne Skjerven, som er Nokuts direktør for utenlandsl utdanning.
Utvelgelsen har skjedd ved at folk fra det greske kunnskapsdepartementet har vært i flyktningleirer, informert om mulighetene, og vurdert mulige deltakere direkte.
- Hva vet dere om hvordan disse passene blir mottatt?
- Det er litt tidlig å si. Hensikten er jo at den enkelte raskere skal få mulighet til videre studier eller jobb i det landet de er flyktninger i, eller i framtidige mottakerland. Det viktige i fortsettelsen er å få flest mulig land til å akseptere passet.
Mens det kan ta mange måneder å få klarlagt en utdanning via de vanlige nasjonale kanalene, tar det kun noen uker med kvalifikasjonspassene.
- Men passene gir jo ingen garanti, verken for jobb elle studieplass– kan de også gi folk i en vanskelig situasjon falske forhåpninger?
- Vi er helt klare på at dette passet ikke er noen garanti, og at det er en mindre god løsning enn å kunne legge fram full dokumentasjon. Tar du eksamen på videregående skole i Norge kan du forvente å komme inn på et studium, men du har heller ikke her noen garanti. En flyktning som er i en vanskelig situasjon kan få forhåpninger, men vi er så klare som vi kan på dette.
Stig Arne Skjerven i Nokut sier at personer med det europeiske kvalifikasjonspasset har blitt overført til Norge. Signalene er at utdanningsinstitusjoner har opplevd dokumentet som nyttig, og at de har har tillit til dokumentet og vurderingene av kvalifikasjonene som er gjort.
Kan brukes av alle land
- Hva er den viktigste forskjellen mellom kvalifikasjonspasset og det nasjonale godkjenningssystemet?
- Den viktigste forskjellen mellom Nokuts kvalifikasjonsvurdering for flyktninger og European Qualification Passport for Refugees er at ambisjonen for det sistnevnte er at det kan brukes på tvers av landegrenser i Europa. Selve vurderingene er basert på en metode Nokut utviklet i fjor. Begge dokumentene er basert på en kombinasjon av det personen måtte ha av dokumentasjon, i tillegg må de fylle ut en selv-evaluering der de beskriver studiet og kompetansen sin. Det er et betydelig arbeid som må gjøres før de kommer på intervjuet, som gjennomføres av to erfarne godkjenningseksperter. Dokumentet gir dessuten troverdig informasjon om den enkeltes arbeidserfaring og språkkunnskaper. Det gir også konkrete råd til flyktningen om videre kvalifisering, forklarer Stig Arne Skjerven.
free
Kommet lenger enn man kunne håpe
Trolig er mange titalls tusen høyt utdannede mennesker, studenter og andre med høye kvalifikasjoner strandet som flyktninger i Europa. Uten dokumentasjon på utdannelse og kompetanse, sitter mange fast og kommer seg ikke videre og får bygget opp livene sine. På spørsmål om hva han tenker om de 54 passene som er utstedt så langt, svarer Nokut-direktøren:
- Jeg vil si vi er kommet langt i prosjektet, og jeg vil til og med tillate meg å påstå at vi er i dag er kommet lenger i Europarådets prosjekt enn det vi kunne ha håpet på.
Åtte personer som har deltatt på intervju fikk ikke pass fordi det var for stor usikkerhet om de virkelig hadde de kvalifikasjonene de oppga.
- At Europarådet har lyktes med å gjennomføre så mange vurderinger, og utstedt så mange pass etter bare to ukesrunder med intervjuer, viser stor interesse for ordningen, mener Stig Arne Skjerven.
Han mener det også viser at kvalifikasjonspassene kan bli et svært viktig verktøy i integreringen av flyktninger i Europa i årene som kommer.
- Ikke minst ved at det kan gjøre det mulig for flyktningene å bruke dokumentet på tvers av landegrenser, sier Skjerven.
Fakta
Pass for folk på flukt
Det europeiske kvalifikasjonspasset er et dokument som skal vise en persons kvalifikasjoner ut fra høyere utdanning og arbeidserfaring.
Passet utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, og et strukturert intervju med personen som søker.
Passet inneholder også informasjon om søkerens arbeidserfaring og språkkunnskaper.
Hensikten er at dokumentet skal gi pålitelig informasjon, som igjen skal bidra til integrering og at personen kommer seg videre inn på studier eller i arbeid i det landet hun eller han kommer til.
Metoden bak pass-ordningen er spesielt utviklet for å hjelpe flyktninger som ikke har fått med seg dokumentasjon på sin kompetanse, utdannelse eller arbeidserfaring.
Partnere i Europarådets pilotprosjekt er det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet i utdanning, og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut).
Også FNs høykomissær for flyktninger er med på å finansiere prosjektet.
Mahmoud Europarådet, medieseksjonen.
Fakta
Pass for folk på flukt
Det europeiske kvalifikasjonspasset er et dokument som skal vise en persons kvalifikasjoner ut fra høyere utdanning og arbeidserfaring.
Passet utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, og et strukturert intervju med personen som søker.
Passet inneholder også informasjon om søkerens arbeidserfaring og språkkunnskaper.
Hensikten er at dokumentet skal gi pålitelig informasjon, som igjen skal bidra til integrering og at personen kommer seg videre inn på studier eller i arbeid i det landet hun eller han kommer til.
Metoden bak pass-ordningen er spesielt utviklet for å hjelpe flyktninger som ikke har fått med seg dokumentasjon på sin kompetanse, utdannelse eller arbeidserfaring.
Partnere i Europarådets pilotprosjekt er det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet i utdanning, og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut).
Også FNs høykomissær for flyktninger er med på å finansiere prosjektet.
