Den ene vil unngå at NTNU skiller ut tjenester, den andre er opptatt av forskernes kår. Denne uka ble det klart at Marit Grønning-Moe og Kristin Melum Eide blir de to nye og ferske medlemmene i NTNUs styre.
Da Eide møtte Chomsky: Kristin Melum Eide jobber med chomskyansk grammatikk, og de to fant fort tonen da de i høst møttes i Tromsø.Christer Pedersen
- Jeg har meninger om mye og ytrer dem hele tida, sier Marit Grønning-Moe, og antar at det kanskje er derfor hun ble spurt om å stille som kandidat.
UA har ikke snakket lenge med det nyvalgte styremedlemmet før vi skjønner at her snakker vi om en skikkelig NTNU-entusiast. Overingeniør Grønning-Moe trives ved NTNU, er stolt av arbeidsplassen og imponert over alle de flinke ansatte og studentene. Jobben hennes gjør at hun blir godt kjent med mange av dem.
Hun jobber som fagleder for Byggsikring, avdelingen som har ansvaret for fysisk sikring og vakthold ved NTNU. Sist UA intervjuet henne handlet det om frekke tyver som forsyner seg av ansattes verdisaker på campusene. Under Grønning-Moes ledelse sørger blant annet en rekke vektere for at det skal være trygt for ansatte og studenter å oppholde seg på universitetsområdene.
- Alle må ha et forhold til oss, så jeg har et forhold til alle, konstaterer hun.
Ung mor, voksen student
Kristin Melum Eide er heller ikke tapt bak ei vogn hva snakketøyet angår. Entusiastisk legger hun ut om de sakene hun brenner for, sjøl om hun ærlig innrømmer at hun, i likhet med mange andre, ikke akkurat har interessert seg så veldig i styrets arbeid – før nå.
- Jeg har hatt sterke meninger i mange år om den retninga vi går i, og det var kanskje derfor jeg ble bedt om å stille som kandidat, tror hun.
I motsetning til mange andre høyt utdannede kvinner, var Eide gift allerede som 18-åring og trebarnsmor som 23-åring. Hun begynte derfor først å studere i voksen alder, da hun var 26 år.
- Det har sine fordeler. Jeg ble bestemor som 47-åring, smiler hun.
En liten bragd er det muligens også at hun fortsatt er gift med samme mann, en odelsbonde fra Bjugn.
Da Eide møtte Chomsky
Professor Eide er språkviter og jobber med teoretisk grammatikk. Hun opplyser at dette er det mest realfagsaktige vi kan komme borti ved Det humanistiske fakultet. Den lingvistiske retningen kalles chomskyansk grammatikk. Og hun er dermed, kan vi kanskje si, en av språkguruen Noam Chomskys disipler.
Og her har vi forklaringa på hvorfor Eide og Chomsky så åpenbart fant tonen da de traff hverandre på en konferanse i Tromsø i september.
Historien bak er som følger: Da Eide hørte at selveste Chomsky skulle komme til Tromsø, tenkte hun at dette må studentene hennes få oppleve. Hun sendte ham en epost om at en delegasjon på 16 personer gjerne ville treffe ham, ordnet med overnatting og fikk sendt hele trønderbataljonen nordover.
- For utenforstående kan dette kanskje høres litt sært ut, men å møte Chomsky var ekstremt inspirerende for studentene, sier hun.
Ellers poengterer Eide at hun har jobbet tverrfaglig i hele sin karriere, blant annet var hun tilknyttet Institutt for datateknikk som post.doc.
Outsourcing
Marit Grønning-Moe forteller at medbestemmelse og vi-kultur opptar henne. Og at når folk hører navnet NTNU, så skal de forbinde det med noe positivt. Fullt så positiv er hun derimot ikke til outsourcing.
- Vi må utnytte ressursene i eget hus før vi går ut og kjøper tjenestene. Våre egne konsulenter kjenner NTNU og har et eierforhold til bedriften. Vi bør i størst mulig grad levere tjenestene sjøl, både når det gjelder verksted, kontor og drift. Vi må bruke alle de flinke folkene vi har, slår hun fast.
Grønning-Moe beskriver seg sjøl som en lojal og engasjert NTNU-er. Men forsikrer om at hun vil markere seg i styret og ikke bare stemme med de andre hvis hun er uenig.
- Jeg vil hente støtte fra de andre teknisk-administrativt ansatte, lytte til andre og ikke bare fremme mine synspunkter, sier hun.
NTNUs gullbeholdning
Kristin Melum Eide forteller at hun er talefør, arbeidsom og lærevillig. Saker hun brenner for, er forholdet mellom spiss og bredde, og campusutvikling. Hun understreker at hun ikke vil være sneversynt og bare opptatt av å kjempe for eget fagområde. Hun ønsker å heve blikket og se hva som gagner hele NTNU.
- Du snakker om forskerne som NTNUs gullbeholdning – hva mener du med det?
- Etter kvalitetsreformen har det blitt mindre tid til forskning. Godt utdannede folk bruker mye av tida si på å rapportere og evaluere uten at det styrker verken utdanning elle forskning. Likevel kan NTNU vise til jubeltall for publikasjonspoeng. Det viser hvor dedikerte forskerne er. De bruker mer av fritida si for å opprettholde publikasjonstrykket, sier hun.
Eide viser til skole- og helsevesenet der ansatte ønsker å få bukt med rapporteringsveldet og byråkratiet. Hun frykter at NTNUs gullbeholdning, forskerne, også vil ende opp med å slite seg ut til liten nytte. De må derfor få mer tid til å forske innenfor vanlig arbeidstid.
- Jeg er redd for at forskerne får stadig flere byråkratiske oppgaver, og mindre tid til forskning og å følge opp studentene ansikt til ansikt, sier hun.
Få skurker
Derfor ønsker det nyvalgte styremedlemmet seg mindre kontroll, mindre rapportering og et system basert på tillit.
- Jeg kjenner ekstremt få skurkeaktige forskere. Forskerne er idealister og bruker mye av fritida si på å forske. Da fortjener de tillit tilbake i stedet for mistillit og kontroll, sier hun.
Nå tar Kristin Melum Eide og Marit Grønning-Moe begge snart fatt på styrearbeidet. Sammen med de tre andre ansattrepresentantene – Bjarne Foss, Helge Holden og Magnus Steigedal - skal de håndtere store og avgjørende saker for NTNU.
