Hevder midlertidigheten ved NTNU er høyere enn rapportert

I styrepapirene til NTNUs styremøte torsdag kommer det fram at tallene for midlertidighet har gått ned fra 17,05 prosent i 2018 til 14,29 prosent i 2019. Kunnskapsdepartementet forventer at midlertidigheten i universiteter og høyskoler skal reduseres.

Men tallmaterialet viser ikke hvordan utviklingen har vært for de som er ansatt på timelønnskontrakt ved NTNU, eller som mottar honorar. De inngår nemlig ikke i statistikken.

Dette betyr at de reelle tallene for midlertidighet ved NTNU er adskillig høyere enn rapportert, skriver tillitsvalgte for Forskerforbundet ved NTNU, Lisbeth Aune og Marte Gangmark Villmo, i en ytring i UA i dag.

Dreining mot timelønn

Forskerforbundet er bekymret for at det nå kan skje en dreining fra midlertidige ansettelser til timelønnskontrakter.

– Kan det hende at dette skjer fordi disse kontraktene ikke vises på statistikken?

– Vi tror ikke at dreiningen nødvendigvis skjer for å pynte på statistikken, men vi er kjent med enkelttilfeller hvor oppdragskontrakt er gitt for å unngå rettigheter knyttet til fast stilling. Vi opplever også at vi får et økende antall henvendelser når det gjelder timelønnskontrakter og oppdragskontrakter, sier Aune til UA.

Ifølge Forskerforbundet er det 20.000 kontrakter ved NTNU som er knyttet til timelønn og honorar. Aune er redd for at det blir en sovepute for NTNU når tallene for midlertidighet nå går ned.

– NTNU har et mål om å få ned statistikken over midlertidig ansatte. For mange timelønte ville det vært bedre å være midlertidig ansatt med fast månedslønn. Arbeidsgiver bør flytte fokus fra å få ned midlertidighetsstatistikken til å sikre gode og trygge arbeidsvilkår for alle grupper ansatte, sier Aune.

Kreativ midlertidighet

Hun sier Forskerforbundet derfor ønsker å belyse problemet.

– Vi ønsker en saklig debatt om hvordan vi skal løse dette, sier Aune.

Hun påpeker at i endel tilfeller er det helt greit med timelønnskontrakt. I andre tilfeller er det ikke greit.

– Den siste tiden har vi sett flere eksempler på ansatte som har hatt kontrakt for 100 prosent stilling, og fått timelønn. Andre har hatt timelønnskontrakter i flere år. Dette må vi kunne kalle kreativ midlertidighet, sier Aune.

Reell problemstilling

Jon W. Iddeng i fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet sier det er problematisk at de timelønte ikke kommer med i statistikken.

– Problemstillingen Forskerforbundet ved NTNU løfter fram her, er reell. Man kan risikere at det blir flere timelønte nå når det er fokus på å få færre midlertidig ansatte, sier Iddeng.

Det har ikke vært utarbeidet nasjonal statistikk over denne gruppen siden 2012. Da ble det utført 861 årsverk i sektoren av timelærere.

– Derfor vet vi ikke hvordan dette har utviklet seg videre, og det er ugreit, sier han.

– Ikke greit med timelønn i fulltidsstillinger

Han påpeker at det er uproblematisk med timelønn i mange tilfeller.

– Men det er jo ikke greit i fulltidsstillinger eller over flere år, slik Forskerforbundet lokalt her peker på, sier han.

Forskerforbundet sentralt har vært opptatt av at åremålsstillinger for postdoktorer ikke skal misbrukes.

– Her ser vi faktisk også en økning nå, som ikke er i samsvar med det reelle behovet. Dette er også en type midlertidighet som blir holdt utenfor statistikken, sier Iddeng.

Selv om Forskerforbundet er positive til at midlertidigheten i ordinære stillinger går ned, er andelen midlertidig ansatte totalt stabil på rundt 33%. Dette er tall for alle ansatte, også teknisk-administrativt ansatte og åremål, men timeslønte inngår ikke.

– Det er uheldig hvis en stabil midlertidighet skjules ved at man bare omfordeler de midlertidig ansatte slik at de ikke vises på statistikken, sier Iddeng.

Tror ikke timelønn brukes på grunn av statistikk

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, forklarer hvorfor timelønte ikke inngår i midlertidighetsstatistikken.

– Det som rapporteres til NSDs Database for statistikk om høgre utdanning er «fastlønnsårsverk» fordelt på ulike kategorier. Personer som er tilsatt på timebasis, personer på ventelønn og sivilarbeidere rapporteres ikke, sier Munkeby.

– Kan man risikere at flere nå lønnes på timelønn, fordi statistikken dermed ser penere ut?

– Hovedgrunnen til at timelønte benyttes er at arbeidsomfanget for den ansatte kan være svært varierende fra måned til måned. Jeg har vanskelig for å se for meg at de ulike enhetene benytter seg av timelønn av hensyn til midlertidighetsstatistikken, sier hun.

– Fast stilling best

– Vil det innebære en forverring for den tilsatte dersom man istedenfor midlertidig stilling får en timelønnskontrakt?

– Det er liten tvil om at fast stilling vil være den beste løsningen og det ønskelige for de aller fleste, og NTNU jobber for å få ned unødvendig og uønsket midlertidighet.

Hun sier normalen skal være fast ansettelse, og midlertidighet begrunnes. NTNU i samarbeid med flere universiteter ser også på timelønnskontraktene.

– NTNU har sammen med UiB, UiO og UiT, i et såkalte BOTT-samarbeidet, satt fokus på bruken av timelønnskontrakter og muligheter for å få noe av denne over på fastlønn.

– Kan det bli en sovepute for NTNU at midlertidighetsstatistikken har hatt en positiv utvikling?

– Nei, på ingen måte. Vi skal være fornøyde med at vi har klart å redusere midlertidigheten. Men verken NTNU eller Kunnskapsdepartementet er fornøyde med nivået på midlertidigheten og viderefører arbeidet med å redusere det ytterligere, sier Munkeby.