Høyre-representant vil doble kutt – Ap vil fjerne dem helt
Høyres stortingsrepresentant Stefan Hegglund tar til orde for å doble kuttene i ABE-reformen. – Upassende å komme med dette nå, repliserer Nina Sandberg i Arbeiderpartiet.
Innen UH-sektoren hevder stadig flere at kuttene i ABE-reformen nå har gått så langt at man kutter i selve kjernevirksomheten. Derfor har blant annet Forskerforbundet gått sterkt inn for å fjerne hele ordningen.
I et intervju i Aftenposten nylig tar stortingsrepresentant for Høyre, Stefan Hegglund, tvert imot til orde for å gjøre skjærebladet i ostehøvelen dypere.
– Vi har en årlig innsparing på ca. 1,7 milliarder kroner på grunn av ABE-reformen. Offentlig sektor må fremdeles effektiviseres, og vi må gjøre mer. Derfor mener jeg vi bør doble ABE-reformen, sier Hegglund til avisa.
Med en fordobling vil de årlige kuttene bli på 1,2 prosent. Det er nødvendig for å få budsjettene til å gå opp i årene som kommer, mener Høyres representant.
I Arbeiderpartiet har leder Jonas Gahr Støre tidligere vært tydelig på at man der ønsker å avskaffe hele ordningen. Men det var før covid-19 traff oss, og regjeringen, med stortinget i ryggen, tok hull på oljeformuen – Statens pensjonsfond utland. Hva mener de nå?
- Arbeiderpartiet kommer til å gå til valg på å avskaffe ABE-reformen og erstatte den med målrettede tiltak, er Nina Sandbergs kontante svar når UA spør.
Dermed står partiets standpunkt fast i denne saken. Sandberg, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen, er kritisk til at Hegglund tar opp denne saken nå.
- At han, og flere andre Høyrepolitikere, benytter koronakrisa som argument for å foreta ytterligere offentlige nedskjæringer, oppfatter jeg som upassende. For øvrig har pandemien vi er inne i, virkelig vist oss verdien av en sterk offentlig sektor. De trenger mer tillit og forutsigbarhet – ikke vilkårlige flate kutt, sier Sandberg.
- Med den voldsomme belastningen Pensjonsfondet utsettes for nå, risikerer man en «fattigere» offentlig sektor i årene som kommer? Vil det ikke da bli nødvendig å skjære ytterligere i staten?
- Ap vil ha en sterk offentlig sektor, men vil selvsagt måtte prioritere mellom vesentlig og mindre viktig. Vi vil gjenreise landet ved å utvikle og styrke næringslivet og få folk i jobb, men flate kutt vil vi ha slutt på, slår hun fast.
I stedet for flate kutt i form av ABE ønsker Arbeiderpartiet å innføre målrettede prioriteringer i samråd med sektoren det gjelder.
- Videre vil vi erstatte en framskreden mål- og resultatstyring med en tillitsreform som er nær brukerne, sier Sandberg.
- Hva skal en slik tillitsreform inneholde?
- Den er under utvikling og fylles med innhold nå, i dialog med ulike sektorer av samfunnet. Dette handler altså om tillitsbasert styring, sier Arbeiderpartiets Nina Sandberg. Hun bebuder at reformforslaget kommer til å bli lansert på nyåret 2021.
Forskerforbundet: Pensjoner reformen
Leder i Forskerforbundet Guro Lind skulle svært gjerne sett at ABE-reformen ble pensjonert.
- Det er for øvrig misvisende å kalle dette «reform» - det vi snakker om er en metode for staten å spare penger. Jeg har hørt regjeringsmedlemmer som Monica Meland si rett ut at hun skjønner den ikke treffer, men at staten trenger penger i kassa, sier Lind.
Forskerforbundet har argumentert vedvarende og heftig for en skroting av ABE, men så langt ikke blitt hørt. Lind registrerer at medlemmer av det statsbærende partiet ønsker å fordoble størrelsene på kuttene, samt at Arbeiderpartiet går til valg på å fjerne den.
Pessimist
Selv er Forskerforbundets leder ikke veldig optimistisk når det gjelder utsikten til at det skal skje.
- Med koronakrisen tror jeg dessverre at høstens statsbudsjett vil være preget av behov for harde prioriteringer, og mange vil argumentere sterkt for å beholde disse kuttene. Men nye kutt vil ramme forskning og undervisning hardt, og er det siste universiteter og høyskoler trenger nå, sier Guro Lind – samtidig som hun indikerer at hun håper hun tar feil.
Fakta
ABE-reformen
Den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – kalt ABE-reformen – ble innført av regjeringen i 2015, med Fremskrittspartiet og daværende finansminister Siv Jensen som drivende kraft. Den pålegger statlige virksomheter et årlig kutt på 0,5-0,7 prosent av driftsbudsjettene. Kuttene er flate, og er derfor blitt kalt ostehøvelkutt.