Ledere kan bli straffet økonomisk hvis midlertidigheten ikke går ned
NTNU vurderer om det skal svi på pungen for dekaner og instituttledere som ikke lykkes med å redusere antallet midlertidig ansatte.
NTNU strever med å få ned antallet midlertidig ansatte. Faggruppeleder Arve Skjervø mener tida er inne for å tenke nytt om hvilke tiltak som monner. KRISTOFFER FURBERG
- Etter noen år med reduksjon av unødvendig midlertidighet ser vi at tallene har stagnert. Nå har vi fått tydelig beskjed fra statsråden om å ta i bruk kraftigere lut. Dette forutsetter at vi tenker nytt og bredt for å komme frem til ei tiltakspakke som treffer, og som samtidig er gjennomførbar i praksis, opplyser Arve Skjærvø i et e-post-intervju med UA.
Skjærvø leder faggruppen for strategi og arbeidsgiverfunksjon i HR- og HMS-avdelingen. Han understreker at tiltaket foreløpig bare er på blokka til arbeidsgiver NTNU, og at de ikke har konkludert med om dette er et treffende tiltak. Så langt er det heller ikke drøftet med de tillitsvalgte.
NTNU jobber nå med å få fram og diskutere ulike mulige tiltak for å få ned midlertidigheten. Skjærvø forteller at de også i fjor vurderte et slikt tiltak, men at det ikke ble fremmet i den endelige styresaken. Om det kommer opp til behandling i NTNUs styre denne gangen, avklares trolig i midten av mai.
På møtet mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene 25. februar handlet ett av punktene om at midlertidighet blir en styresak 6. juni. I referatet fra Sentralt samarbeidsorgan, Sesam, står det at arbeidsgiver foreslår to tiltak:
1) «Ved enheter der vi ikke ser reduksjon av midlertidigheten, vil dette kunne inngå i lønnsvurdering for dekan og instituttleder.»
2) «En ordning med at alle midlertidige tilsettinger ut over 18 mnd. skal godkjennes av rektor.»
I akademia er midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte dobbelt så høy som resten av arbeidslivet, henholdsvis 18,3 prosent og 9 prosent. Tallene er fra høsten 2018 og er hentet fra Statens database for høyere utdanning. Tallene er samlet inn av Forskerforbundet og gjengitt i Klassekampen. Midlertidigheten er høyest ved de største universitetene, bortsett fra ved NTNU. Der var den i 2017 på 17,7 prosent.
Dersom det blir noe av det første tiltaket, vil det bli ett av flere momenter som får betydning for lønnsvurderinga under de årlige lønnsforhandlingene lokalt hver høst. Skjervø påpeker at dette ikke ene og alene vil påvirke lønnsutviklinga til den enkelte. Men det å gjøre måloppnåelse på midlertidighet til et element i lønnsforhandlingssituasjonen er ikke noe annerledes enn å si at antallet uteksaminerte er det, mener han.
- Men tanken er at det skal telle positivt med høy måloppnåelse, som på andre områder, kommenterer han.
- Hvorfor vurderer dere et tiltak der alle tilsettinger ut over 18 måneder skal godkjennes av rektor?
– Hovedregelen er faste ansettelser. Midlertidighet skal være et unntak. Hovedmålet er å få ned midlertidigheten ved NTNU totalt sett. Hensikten med dette eventuelle tiltaket er å få en helhetlig praksis rundt når man ansetter i lange midlertidige stillinger og når man ikke gjør det. Vi ser en utfordring i at det kan eksistere ulik praksis fra fakultet til fakultet rundt når man ansetter midlertidig og når man heller ansetter fast. I en overgangsfase kan det være behov for å innføre et godkjenningsregime, forklarer Arve Skjervø.
Professor Bjørn Skallerud deltok på vegne av Tekna på det nevnte Sesam-møtet . Han hopper ikke umiddelbart i taket over lønnsforslaget fra NTNU:
- Vi er heller ikke fornøyd med en høy grad av midlertidighet, men det virker voldsomt å gå inn på lønnsvurdering som første skritt. I første omgang bør man kanskje se på de enhetene som har størst midlertidighet og se om de kan legge fram en plan for forbedring, sier han til Universitetsavisa.
Skallerud viser til at det er ulike grunner til midlertidighet, noen steder kan det være riktig med midlertidige stillinger, andre steder ikke. Mye er knyttet til den eksterne forskningsfinansieringa.
- Satt på spissen: Hvis vi sa opp alle midlertidig ansatte, ville finansieringa synke dramatisk. Hva som er riktig nivå i snitt på NTNU, er det vanskelig å si noe om, sier han.
Videre mener han at det er mange dårlige eksempler på at folk går på midlertidige kontrakter i 10 og 20 år, noe som ikke er bra for noen. I slike tilfeller bør de kanskje få en fast forskerstilling. Men slike forskerstillinger er jo i sin karakter midlertidige. Tar prosjektmidlene slutt, må man enten slutte eller generere nye eksterne prosjekter, problematiserer han.
- Man må passe seg for at det å ansette folk i midlertidige forskerstillinger, blir ei sovepute. Dette kan også bli en slags midlertidighet. Men for dem det gjelder, vil det kanskje være til hjelp med tanke på huslån og slike ting. Da kan du vise til at du er fast ansatt ved NTNU, sier han.
En grunn til at det er så vanskelig å få ned midlertidigheten, er den store eksterne forskningsaktiviteten, som er ønskelig, påpeker han.
- Men vi skal ikke tyne og drive rovdrift på folk. Det er mange eksempler på at folk som går i midlertidige stillinger, blir brukt til veiledning av master og PhD, og til å undervise i store deler av et kurs. Det tar seg fryktelig dårlig ut, for da gjør de permanente oppgaver for NTNU, slår han fast.
- Summa summarum?
- Det er fint å tenke nytt, men andre ting bør prøves før det innvirker på lønnsvurderinga til lederne, sier Skallerud.
