Lite styr om styring ved instituttene

Ved flere av fakultetene vil alle instituttene ha utvidete ledergrupper. Ved andre fakulteter vil noen institutter ha styrer og noen ledergrupper.

Talte for medbestemmelse

Diskusjonen om instituttstyrenes framtid var en av de mest opphetede i UAs spalter dette året. Både fagforeningene og enkeltpersoner var bekymret for at de ansattes medbestemmelse ville få trange kår med kombinasjonen ansatte instituttledere og medvirkningsorgan.

Den største forskjellen på de to styringsorganene er at instituttstyrer gir ansatte og studenter medbestemmelse, mens utvidete ledergrupper gir medvirkning.

Instituttstyrenes skjebne

I notatet «Medvirkning for ansatte og studenter ved instituttene» vakte det særlig reaksjoner at instituttstyrene ikke ble nevnt i det hele tatt.

Diskusjonen blusset opp på nytt da daværende rektor anbefalte at utvidete ledergrupper skulle være normalmodellen med mindre fakultetsstyret vedtok noe annet.

Påtrykk fra fagforeningene gjorde at tilrådinga ble endret til at instituttstyrer og instituttråd ble sidestilt med utvidete ledergrupper.

Flertall for ledergrupper

Siden vedtaket ble spikret på styremøtet til NTNUs styre i mars, har nye instituttledere blitt ansatt og instituttene har brukt tid på å finne ut hvilken av de tre ordningene som passer for dem.

Ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Det medisinske fakultet og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologiledelse vil alle instituttene ha utvidete ledergrupper.

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk skal behandle saken i fakultetsstyret i løpet av dagen, og vil ikke opplyse hvilke ordninger de velger før vedtaket er fattet. Mye tyder på at enten alle, eller et flertall av instituttene kommer til å ha utvidete ledergrupper.

Salig blanding

Flere fakulteter velger seg en miks av styringsorganer.

Ved fakultet for naturvitenskap og teknologi vil fire av instituttene ha instituttstyrer og to vil ha utvidete ledergrupper.

Flertallet av instituttene på Det humanistiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse velger seg instituttstyrer. Men et par av instituttene ved hvert fakultet vil heller ha utvidete ledergrupper.

Kun ett institutt ved NTNU har valgt en tredje mulig vei. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved SVT-fakultetet foretrekker instituttråd.

Vitenskapsmuseet har valgt to seksjonsstyrer, som er sammenlignbart med instituttstyrer.

"Ingen stor motstand"

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby orienterte NTNUs styre i forrige uke om instituttenes valg av medvirkningsordninger.

I notatet « Valg av medvirkningsordninger – Status» konstateres det at fakultetene og instituttene har gjennomført «gode prosesser før styrene har vedtatt eller foreslått medvirkningsordninger for instituttene. LOSAM, lokalt samarbeidsutvalg, har i de fleste tilfellene behandlet saken og saksframlegg er drøftet der.

Flere av instituttene har også benyttet seg av NTNUs valgsystem for å finne ut hvilken medvirkningsordning ansatte og studenter foretrekker. Valgdeltakelsen skal ha vært variabel. "Det har vært ulike preferanser, men ingenting tyder på at innstillingene fra instituttleder har møtt stor motstand eller skapt uro", heter det i notatet.

Noen dekaner har «…åpnet for at instituttene kan ha ulike ordninger, mens andre har signalisert at de foretrekker samme ordning ved hele fakultetet.»

UA vil i en seinere artikkel se nærmere på hvilke begrunnelser instituttene har for å ha valgt ulike medvirkningsordninger.