Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag

Norske elever ligger fremdeles over OECD-snittet, men sammenlignet med 2015 presterer elevene svakere i lesing og naturfag, viser den nye PISA-undersøkelsen som ble lagt fram tirsdag.

Den internasjonale PISA-undersøkelsen kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag og gjennomføres hvert tredje år.

– Åpenhet om resultater i skolen er viktig. Jeg skulle gjerne sett at PISA-resultatene var mer positive, og er særlig bekymret for elevene som presterer på de laveste nivåene. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for tidlig innsats og for å løfte alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Bekymret for gutta

Resultatene viser at de norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag. Sett over tid er det stabile resultater i alle de tre fagområdene, men prestasjonene har falt i naturfag og lesing sammenlignet med forrige undersøkelse i 2015. I matematikk er det ingen endring fra 2015.

Særlig bekymrer Sanner seg for guttenes leseferdigheter. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene. Til sammenligning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015.

– Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier Sanner.

Jentene best i alt

I undersøkelsen har elevene også svart på spørsmål om lesevaner. Over halvparten av elevene (51 prosent) sier at de ikke leser på fritiden. Til sammenligning var det 40 prosent som svarte dette i 2009. Samtidig øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm. Flere norske elever enn snittet i OECD svarer at de bare leser når de må.

– Vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet, sier Sanner.

Nedgangen i lesing og naturfag siden 2015 skyldes at en større andel elever presterer på de laveste nivåene. Totalt er omtrent én av fem norske elever på de laveste nivåene i PISA 2018. OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.

Undersøkelsen viser også at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene.

– Måler ikke alt

Ettersom jeg ikke jubler når norske PISA-resultater viser framgang, vil jeg heller ikke slå alarm fordi resultatene nå går litt ned, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal i en kommentar.

– Hovedbildet siden første PISA-test i 2000 er egentlig stabilitet og få overraskelser. Vi må ikke glemme at Pisa ikke måler alle kvaliteter og resultater i skolen. Denne typen normerte tester kan ikke fortelle oss hva som er gjort riktig i et skolesystem eller hvilke endringer som er nødvendige for å bli bedre. Når vi nå står foran arbeidet med innføringen av fagfornyelsen, er det spesielt viktig at vi viderefører dette arbeidet og ikke kaster om på alt det gode arbeidet som er på gang, sier Handal.