NTNU etterlyser mindre styring i innspill til ny styringspolitikk
NTNU advarer mot for mange lover og regler i innspillene til ny UH-lov og ny styringspolitikk.
Anne Borg, Nils Kristian Nakstad og Henrik Asheim i trivelig passiar under et møte i starten av mars. Hvis førstnevnte får viljen sin vil sistnevnte ha mindre han skulle sagt om UH-sektoren i tiden fremover.
KRISTOFFER FURBERG
Utkastene skal behandles av NTNU-styret under et ekstraordinært styremøte neste uke.
«Det er et tankekors at noe av det første som ble gjort i forbindelse med koronakrisen var at departementet så seg nødt til å oppheve en rekke forskriftsbestemmelser i rammeplanene for å legge til rette for at studentene i størst mulig grad skulle få fullført sine studieløp.»
Det skriver NTNU ved rektor Anne Borg i et utkast til en høringsuttalelse om ny UH-lov.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Nei til for mange forskrifter
Hun viser videre til at regjeringen fastholdt at institusjonenes tilpasninger måtte være forsvarlige og ivareta studentenes rettssikkerhet, noe hun mener ble hindret av regulering fra overordnede organer.
«Dette er en erfaring som det er viktig å ta med i det videre arbeidet med hva som bør reguleres av lov og overordnede forskrifter og hva som bør overlates til institusjonene selv.»
Underforstått: Departementet bør ikke regulere mer enn strengt nødendig. Eller som Borg skriver det:
«Der departementet gir forskrifter må de være av overordnet karakter slik at den faglige autonomien til institusjonene ikke undergraves.»
Rektoren skriver videre at detaljerte krav til for eksempel læringsmiljøutvalg ikke nødvendigvis gir et godt læringsmiljø, og at detaljerte rammeplaner ikke nødvendigvis fører til faglige utviklingsprosesser.
Sviktende tillit
I et annet utkast som også skal behandles under samme styremøte, et utkast til innspill i arbeidet med en stortingsmelding om god styring i UH-sektoren, blir konsekvensene av denne detaljstyringen mer eksplisitt uttrykt:
«Vi opplever at det til dels er sviktende tillit mellom en del departementer/sektorer og universiteter og høyskoler. Det finnes en rekke eksempler på det, der detaljstyring av utdanninger er et nærliggende eksempel å bruke. Slik detaljstyring fører potensielt til dårligere kvalitet og resultat for samfunnet på sikt. Det gjelder for øvrig ikke bare andre departementer, men også KD selv tyr til detaljstyring ref. lærerutdanningene.» skriver rektor.
Også under forrige styremøte ble det tatt til orde for færre regler og større grad av autonomi. Kjersti Møller mente da at det måtte en unntakstilstand til for at de styrende organer skulle forstå nettopp dette.
- Vi har vist at med mindre regulering og større grad av tillit, så oppnår vi det samme. Det er et tankekors at koronasituasjonen krevde at vi måtte få større handlingsrom, sa hun da.
LES OGSÅ: Vurderer ulik styring av UH-institusjoner, men møter motstand