NTNU støtter bare deler av lovendringsforslaget

Kunnskapsdepartementet vil at alle norske universiteter og høgskoler skal bli utstyrt med ekstern styreleder og ansatt rektor. Sektoren er splittet i dette spørsmålet, men det er stor enighet om forslaget på Stortinget.

Hastverk

Forslaget til endring av universitets- og høgskoleloven ble sendt ut 26. juni, med frist 15. august. Dette har gitt utdanningsinstitusjonene hastverk.

UA MENER: Udemokratisk høring om ny UH-lov

Rektor Gunnar Bovim opplyser at NTNU-styret er i en epostdialog om hva som skal være universitetets høringssvar.

- Under behandlingen av strukturmeldingen i Stortinget var det bredt flertall om at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være hovedregelen. Denne høringsrunden handler mest om at departementet ønsker å vite hvordan universitetene og høgskolene vil at loven skal formuleres, sier Bovim.

I rektorens innstilling til styret støtter han KDs forslag om å endre loven slik at alle norske universiteter skal være utstyrt med en ekstern styreleder og ansatt rektor.

- Dette gjør jeg på bakgrunn av at NTNU-styret allerede har vedtatt og gjennomført dette hos oss, sier Bovim.

Han presiserer at dette er hans innstilling, som skal vurderes og bearbeides i styret.

I et utkast til høringssvaret skriver Bovim at "sektoren er tjent med en klar ansvarsdeling mellom styreleder og rektor som daglig leder i samsvar med grunnleggende prinsipper for offentlig og privat virksomhetsstyring."

NTNU er én av de få utdanningsinstitusjonene som har ansatt rektor og ekstern styreleder i dag.

Fraråder flertallsendring

Bovim går imidlertid mot forslaget om å redusere flertallskravet i utdanningsinstitusjonenes styrer dersom en institusjon ønsker å fravike lovens hovedregler om styresammensetning.

I nåværende lov kreves kvalifisert flertall (2/3). I forslag til revisjon er det tilstrekkelig med alminnelig flertall.

"Omkamper om valg av styrings- og ledelsesmodell vil svekke styrearbeidet og institusjonenes strategiske handlekraft. Slike endringer må derfor være basert på bred enighet i styret", heter det i Bovims utkast til høringsuttalelsen.

- Vi er litt mer konservative enn det KD foreslår her. En beslutning skal stå seg over tid, og da er det greit å holde på kravet om to tredjedels flertall, sier han.

Samtidig skriver Bovim i utkastet at åremålsperioden for ansatt rektor bør følge reglene i forskrift til tjenestemannslovens paragraf 3, snarere enn dagens valgperiode for valgt rektor. Begrunnelsen er at en lengre åremålsperiode vil bidra til større kontinuitet og gjennomføringskraft i den faglig-administrative ledelsen på alle nivå i organisasjonen

Fikk avslag på utsettelsessøknad

Den korte tidsfristen til å gi innspill til KD, samt at dette i tillegg ble sendt ut like før fellesferien, har vakt reaksjoner.

– Jeg regner med at det blir færre og mindre gjennomarbeidede tilbakemeldinger på grunn av tidspunktet, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til På Høyden.

UiB fått avslag på en søknad om forlenget høringsfrist. De vil holde et ekstraordinært styremøte 11. august for å få til en høringsuttalelse innen fristen.

NTNU har også søkt om utsettelse. I søknaden bes det om at høringsfristen blir utsatt til 15. september. Det vises til at Universitets- og høgskolerådet også har bedt om dette på vegne av sektoren. Også denne utsettelsessøknaden har blitt avvist.

Kontroversiell sak

– Valgt rektor er hovedregelen nå, og det fungerer helt fint. Om institusjonene ønsker ansatt rektor er det mulighet til det i dagens lovverk, og dette klarer institusjonene helt utmerket å avgjøre selv. Det er ulike meninger om valgt og ansatt rektor, og at denne saken er kontroversiell i sektoren viser vårens mange uttalelser fra ulike hold i universitets- og høyskolesektoren, sier generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet til På Høyden.

Forskerforbundet har programfestet at de vil ha valg på den øverste lederen ved institusjonene.

Til forsvar på Facebook

I en relativt kort debatt på Facebook har statssekretær Bjørn Haugstad i KD forsvart høringsforslaget slik:

«Tre små momenter til vurdering:

1. Et bredt flertall på Stortinget har allerede gått inn for endringen; dette handler mer om hvordan endringen formuleres i loven.

2. UiB og UiOs rektorer har uttalt seg tydelig mot endringen da den ble foreslått; jeg legger til grunn at dette var forankret i styrene.

3. Etter endringsforslaget bestemmer et flertall i styret om det skal være valgt eller utnevnt rektor. Av styrets 11 medlemmer er 7 valgt av og blant ansatte og studenter. Å kalle dette en stor endring for universitetsdemokratiet virker en smule overdrevet.»

- For at endringene skal gjelde fra 1.1.16 så må vi få behandlet høringssvarene, sendt Stortinget et lovforslag, som deretter må behandles. Hvorfor 1.1.16? Blant annet fordi det også er andre endringer, utnevnelse av eksterne styremedlemmer til høyskolene, som haster og er sterkt etterspurt av institusjonene. Vi hadde ikke gjort det slik om ikke saken allerede var godt kjent og debattert, skriver Haugstad.

UA har bedt Haugstad om intervju, men har fått beskjed om at statssekretæren på ferie uka og derfor ikke skal forstyrres.