- Møtene hadde mest fokus på områder israelerne hadde spisskompetanse på. Vi diskuterte ikke mulige fellesprosjekter.
Det sier Egil Tjåland, geofysiker, førsteamanuensis og leder ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk på NTNU. Sammen med professor Roy Johnsen ved NTNUs Institutt for produktutvkling og dekan Øystein Lund Bø ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger, var han den faglige ekspertisen på olje- og energiminister Tord Liens delegasjonstur til Israel i høst.
Reisen er ikke fulgt opp fra noen av partene i ettertid.
I sentrum av het debatt
Når UA ber ham summere opp årets mest omstridte reise, åpner Tjåland med å si at han er noen erfaringer rikere.
- Jeg hadde aldri vært i Israel før. Det var interessant, både å møte fagfolk der nede men også å få innblikk i hvordan statsråden og departementet arbeider på myndighetsnivå.
Drøyt tre måneder er gått siden de ble busset effektivt rundt mellom postene i et særdeles tettpakket program. Møter med Israels minister for infrastruktur, energi- og vannressurser. Petroleumskommisjonæren. Sjefsforskere ved Technion-universitetet i Haifa. Israelske selskaper innen olje og gass, gründerbedrifter og etablert næringsliv, samt toppene på Ben Gurion-universitetet i Negev, Beer Sheva.
Da han i vår sa ja til å bli med i ministerens følge, hadde Tjåland ingen anelse om at han samtidig takket ja til å frakte både seg selv og NTNU rett inn på den politiske slagmarken her hjemme. Kampen står mellom de som mener det er moralsk og forskningsetisk uansvarlig å samarbeide med en okkupasjonsmakt som bryter folkeretten- og de som mener man ikke gjør noe galt så lenge man følger offisiell norsk politikk som ikke forbyr samarbeid med Israel.
- Ble mye større enn jeg hadde trodd
- Jeg tenkte ikke dette skulle få så store følger. Det ble mye større enn jeg hadde trodd, sier Tjåland, som medgir at han ble svært overrasket både over omfanget saken fikk og temperaturen i debatten.
- Men det ble gode diskusjoner av det. Det er greit for meg, sier han.
Debatten tok fyr straks UA fortalte om reisen rett før sommeren. Rektor Gunnar Bovim har måttet forsvare NTNUs valg i flere paneldiskusjoner, i bloggen sin, og i intervjuer. Det har vært politiske stands og flygeblader. Resolusjoner og boikottvedtak har kommet fra Studentersamfundet i Trondhjem og fra Studentparlamentet ved UiO. Kjente norske akademikere frontet en nasjonal underskriftskampanje mot økt samarbeid mellom norsk akademia og Israel.
Håpet å finne samarbeidspartnere
Da Tord Lien presenterte planene sine, sa han til avisen Dagen at han oppfattet at hans israelske kontakter ville ha en norsk delegasjon ned fordi de ville høre om hva Norge har fått til på norsk sokkel. Han håpet også at besøket ville vekke interesse for kompetansen norsk leverandørindustri representerer. Hans politiske rådgiver Einar Holmen informerte UA om at "Et delmål for reisen er å knytte kontakter mellom israelske og norske forskningsmiljøer for mulig fremtidig samarbeid innen petroleums- og energisektoren».
Derfor ble NTNU, som Norges ledende tekniske universitetet og med bred aktivitet innenfor både petroleums- og energirettet forskning, invitert med.
Tjåland så for seg å finne samarbeidspartnere.
- Det er mange forskere i Israel som er gode innenfor geofysikk, reservoar og boreteknologi. Vi skal se på mulighetene for å få til et samarbeid mellom disse toppuniversitetene og NTNU, sa han til UA.
- Så, hva kom ut av det hele, bortsett fra at instituttlederen personlig er blitt noen erfaringer rikere?
Samarbeid var ikke eget tema
- Det ble framstilt på forhånd som om vi nærmest skulle ned og hjelpe dem. Underveis oppfattet jeg det mer dithen at de ville vise fram sine miljø til oss. Vi trodde det var mer ønske om samarbeid som lå bak, men det var ikke noe eksplisitt tema, sier Tjåland.
Det var ingen konkrete diskusjoner om felles prosjekter, verken om utvinning av olje, gass eller andre ting. Det var heller ikke satt av tid i programmet til slikt.
Tjåland innrømmer at han ble litt overrasket over det. Israelerne på sin side var opptatt av å vise fram områder de er dyktige på, som datasikkerhet, nanoteknologi og annen høyteknologi.
Inspirert av israelsk gründer-ånd
Han er nøye med å understreke at besøket var både nyttig og svært inspirerende.
- Ikke minst var det veldig motiverende å se og møte gründer- og innovasjonsånden de er kjent for. Vi besøkte Israels svar på Silicon Valley, modellene de jobber etter er veldig relevante for oss og ikke minst for studentene våre, forteller instituttlederen.
Han har deltatt på mange slike delegasjonsreiser rundt om i verden. Han har vært i Abu Dhabi med H.K.H Kronprins Haakon, og han har vært i Alaska med Hans Majestet Kong Harald. Nå i høst var han også med på den store delegasjonsreisen til Brasil sammen med Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
- Jeg synes vi har et samfunnsansvar for å bli med det offisielle Norge ut internasjonalt. Det er viktig at vi støtter opp der vi kan bidra. Da er vi en del av et landslag, sier han.
Litt tvil, av hensyn til familien
- Målet er selvsagt å få gode, spennende prosjekter ut av det. Derfor sier jeg ofte ja når jeg blir spurt, men ved denne reisen har det ikke ført til noen konkrete forskningsprosjekter.
Han sier hans filosofi er at man skal være åpen.
- Er man ikke det, skaffer man seg i alle fall ikke noen muligheter. Og hvem vet, kanskje kommer kontaktene man knytter til nytte, fram i tid.
- Tvilte du noen gang på om det var riktig å dra til Israel?
- Jeg måtte jo vurdere mediestøyen opp mot betydningen av reisen, men jeg tvilte aldri. I den grad jeg gjorde det, gikk det i så fall på om dette ble så personlig at det gikk utover familien. Da ville jeg betakket meg. Så langt kom det ikke.
Godt å lene seg på offisiell politikk
Reisen har altså ikke båret frukter i form av mer samarbeid. I ettertid har ikke besøket vært fulgt opp, verken fra Israels, NTNUs eller instituttets side.
- Jeg er ikke skuffet. Jeg har en realisme i forhold til disse besøkene, sier Tjåland.
- Og, om du bommer på 10 forsøk, kan du treffe på neste.
- Om du fikk invitasjon til et samarbeid nå, ville du sett på den med et annet blikk?
- Jeg ville selvfølgelig sett på om en eventuell avtale var innenfor det vi definerer som lovlig virksomhet. Jeg ville vurdert det slik jeg ville vurdert en henvendelse fra hvilket som helst annet land. I dette tilfellet har det kjentes godt å lene seg på det som er offisiell norsk politikk.
Bra at ansvaret til hver enkelt forsker belyses
Egil Tjåland mener det – tross alt- har kommet mye godt ut av reisen. Som en viktig del av oppsummeringen, sier han at han er glad for at De nasjonale forskningsetiske komitéene har løftet debatten om hver enkelt forskers etiske ansvar.
- De har fått forskningsetiske problemstillinger fram i lyset, om hvilket ansvar hver enkelt har for hva man forsker på, hvilke valg man tar, hvor grensene går. Jeg opplever at dette ikke har vært så mye framme før. Folk har fått større bevissthet. Gode diskusjoner gjør ting klarere, og hjelper hver enkelt til å reflektere og bli tryggere i sine valg.
- Dette er godt å ta med seg til neste korsvei, mener han.
Vil respektere det, om noen sier nei
- Og om det kommer et samarbeidsprosjekt med Israel, og noen av dine ansatte betakker seg?
- Så vil jeg selvsagt respektere det. Selvsagt, sier Tjåland, som ser forbauset ut over at spørsmålet overhode blir stilt.
Han sier altså at han ble svært overrasket over temperaturen i debatten, og over hvor sterke følelsene var på begge sider. På spørsmål om ikke dette kan være et uttrykk for at teknologer som ham sitter inne i sin egen boble og ikke følger med i timen, svarer Tjåland:
- Teknologer er akkurat like samfunnsansvarlige og bevisste som alle andre, og vi følger med i timen. Men vanskelige saker må diskuteres. Så lenge folk er saklige, er alle diskusjoner berikende.
