- Oslomet er et mye bedre navn enn HiOA

UA har bedt tre ansatte og en studentleder ved Oslomet si noe om hvordan de har opplevd debatten om valg av navn. Og hva de selv vil gjøre: Følge norsk rettskriving og skrive Oslomet, eller følge ledelsens vedtak og skrive OsloMet?

- Jeg har ikke vært så veldig involvert i denne debatten. Jeg har stusset over den veldige interessen for det nye navnet. Det er ikke et kjempegodt navn, men det er heller ikke et katastrofenavn, sier Ingun Grimstad Klepp, som jobber ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

Selv mener hun HiOA var et veldig dårlig navn, som hun aldri brukte når hun snakket engelsk. Oslomet synes hun er bedre lydmessig. HiOA sto for Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Jeg opplevde at vi ikke hadde noe navn og med Oslomet fikk et navn, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram

- Perifer diskusjon

Til spørsmålet om hun vil følge norsk rettskriving eller det offisielle navnet på universitetet, har hun følgende å si:

- Jeg er veldig ordblind, så for meg er slike detaljer utenfor rekkevidde. Jeg skriver ikke riktig, og kommer aldri til å gjøre det. Å skrive korrekt er en daglig kamp for meg. Derfor blir dette en perifer diskusjon om spissfindigheter som andre får krangle om, slår hun fast.

At navnevalget har engasjert så mange, synes hun likevel er hyggelig - og en god ting for Oslomet. Men hvorfor akkurat dette universitetet får så mye pepper, skjønner hun ikke helt. Det er mange andre institusjoner med dårlige navn.

- Det som ikke lenger heter Ås, er altfor vanskelig å huske, sier hun og mener NMBU, som står for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

- NTNU er kanskje i samme kategori?

- Det er i hvert fall bedre enn NMBU. Noen navn blir man vant til, men det gjelder ikke det på Ås. Det er grenser for hvor mye vi kan stokke bokstaver etter hverandre og hvor lange og vanskelige navn kan bli, ikke minst for en som er ordblind, avslutter hun.

LES OGSÅ: Språkrådet ber om at OsloMet avvises

LES OGSÅ: - Navnet bør skrives Oslomet

- Et pinlig navn

Bennedichte C. Rappana Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag og tillitsvalgt for Forskerforbundet på Fakultet for samfunnsvitenskap.

- Jeg finner kritikken berettiget. At et norsk universitet ikke er i stand til å finne et norsk navn på institusjonen, og heller ikke evner å følge norsk rettskriving, er rett og slett for dumt. Skulle gjerne uttrykt dette mer elegant og mer akademisk, men dumt er dumt, slår hun fast overfor Universitetsavisa.

- Dere har fått et dilemma: Skal dere følge norsk rettskriving når dere skriver Oslomet slik Språkrådet vil, eller skrive OsloMet slik ledelsen har vedtatt?

- Ja, det er et skikkelig dilemma. OsloMet er ikke et navn jeg støtter, og jeg opplever det som pinlig. Dessverre blir det ikke mindre pinlig om vi bruker norsk skrivemåte. Oslomet gir om mulig enda mindre mening. Etter en stund vil nok OsloMet bli forbundet med Oslo Metropolitan, mens Oslomet bare vil være forvirrende. Jeg vil nok skrive OsloMet om siste ord er sagt i denne saken. Så langt har jeg klart å unngå det, forteller Olsen.

- Bra for rekruttering

Førstelektor Marianne Vinje ved Grunnskolelærerutdanningen er positiv til det nye navnet:

- Til å begynne med syntes jeg det var litt jålete, men til syvende og sist er jeg enig med rektor i navnevalget. Det er tilpasset tid og funksjoner. Navnet er dessuten ikke bare et navn, men symbol på en retning vi som kunnskapsorganisasjon skal gå, et mål vi skal sikte mot og som omfatter en visjon. Navnet skal også bidra til å rekruttere studenter. Jeg tror det nye navnet kan bidra til alt dette, skriver hun i en e-post til UA.

Vinje mener diskusjonene om navnet har vært fruktbar, men at noe av kritikken er uforståelig.

- Hvorfor får universitetsledelsen kritikk på Dagsnytt 18 for et rundskriv til oss ansatte, der vi informeres om korrekt skriving av navnet? Når først navnet er bestemt, trengte vi denne informasjonen, slår hun fast.

- Litt oppblåst kritikk

Rune Keisuke Kosaka er leder av Studentparlamentet ved Oslomet. De har bestemt at i all offentlig kommunikasjon skal «OsloMet» brukes. Men hvordan enkeltpersoner velger å skrive det på fritida, legger de seg ikke opp i.

- Som student har jeg opplevd mye av kritikken på navnet som litt oppblåst. Jeg har ikke vanskelig for å innrømme at det ikke var min favoritt blant navnene som ble foreslått. Samtidig vet jeg om mange studenter som liker det godt, svarer han på vårt spørsmål om hvordan han ser på den opphetede debatten som har vært rundt navnet.

Ifølge Kosaka er det viktigste for de studenttillitsvalgte at man klarer å bevare HiOAs egenart videre når det nå er blitt universitet, og på den måten klare å knytte positive assosiasjoner til et navn som kanskje ikke fikk den enkleste starten.

- Smålig

Curt Rice har vært rektor for et universitet i halvannen måned. Den 12. januar godkjente Kongen i statsråd søknaden om universitetsstatus. Det nye universitetet fikk navnet OsloMet – storbyuniversitetet. Siden har han hatt det travelt med å forsvare hvorfor akkurat dette navnet er det rette for et norsk universitet. Til Uniforum karakteriserer han mediehåndteringen av navnet og kritikken fra Språkrådet som smålig.

Ifølge Rice er det mange kolleger og studenter som støtter det nye navnet. Til Uniforum sier han at han kaller dem «the silent majority».

– Men sånn er det jo i de fleste offentlige debatter: Man skriver ikke en kronikk for å si at man er helt enig i noe. Det ligger i sakens natur at det er de som er imot som tar ordet, og det er greit, sier Rice i intervjuet – men håper nå at man snart kan lande denne debatten.

LES OGSÅ: Kritisk til at Bygdeforskning blir til Ruralis

Pukkelord

Direktør Åse Wetås i Språkrådet opplyser at engasjementet rundt Oslomet har vært svært stort, noe som er typisk for valg av navn, også på fylker og kommuner. Det store engasjementet mener hun skyldes at navn er noe vi får et følelsesmessig forhold til.

Mange personer har henvendt seg til Språkrådet for å for å få råd om hvordan de skal skrive navnet på det nye universitetet i Oslo.

- De henvendelsene vi har fått etter at navnet ble vedtatt, har stort sett handlet om skrivemåte, og da først og fremst bruken av stor M inni ordet, sier hun.

Språkrådet har anbefalt at navnet skal skrives uten stor M, altså Oslomet.

- Siden vi har fått spørsmål om dette, har vår anbefaling vært at alle holder seg til det som er korrekt rettskriving. Jeg vil understreke at rettskriving og skriftsspråknorm er et tilbud for språkbrukerne, men en plikt for dem som jobber i det offentlige.

- Betyr det at de ansatte ved universitetet er pliktige å skrive navnet med liten m?

- Hvis de skal skrive korrekt norsk, så må de gjøre det. Statlige bedrifter har en plikt til å følge normen på bokmål og nynorsk i arbeidstida.

Direktøren i Språkrådet forteller at det språklige fenomenet stor bokstav inni et ord gjorde seg først gjeldende i reklamesammenheng, som grafiske elementer. I skriftsspråknormen har det ingen plass, mener hun. Og fenomenet har faktisk et navn:

- Vi kaller det pukkelord fordi stor bokstav inni et ord ser ut som en dromedarpukkel, sier Åse Wetås.