Over 70 og i full jobb

UA har tidligere skrevet om de nye endringene i Arbeidsmiljøloven som ikke gjelder for NTNU. Mens ansatte i mange private bedrifter nå har rett til å stå i jobben til de er 72 år, opererer universitetene fortsatt med ei øvre aldersgrense på 70 år.

LES OGSÅ: - NTNU-ansatte bør få jobbe til de er 75 år

Men ikke alle trenger å si takk og farvel til NTNU ved fylte 70. Professor Torgeir Moan og kollega Odd Magnus Faltinsen er begge fortsatt i full sving ved Institutt for marin teknikk, nå blant annet som vitenskapelige rådgivere ved Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS).

- I første omgang har vi en avtale med NTNU om å jobbe i to år, og jeg jobber fulltid og vel så det. Jeg pleier å spøke med at jeg nå prøver å komme ned i en hundre prosent-stilling, smiler Moan.

Mye å bidra med

Da runddagen på 70 nærmet seg, hadde Faltinsen og Moan allerede en avtale om å jobbe i en halvstilling ved AMOS. Rådet de først fikk var å slutte ved NTNU og utføre sine tjenester for universitetet gjennom en personlig bedrift. Men det falt ikke i god jord hos NTNU-ledelsen, noe Moan har forståelse for. Enden på visa ble at de fikk en toårskontrakt om å jobbe fulltid for NTNU. Denne kontrakten vil eventuelt bli fornyet årlig.

Moan er opptatt av at slike avtaler om engasjement utover normal aldersgrense bare skjer når både arbeidsgiver og arbeidstaker er enige, og ser nytteverdien. Han har nemlig sett uheldige eksempler i USA på at universitetsansatte fortsetter utover det som burde vært aldersgrensa.

Når det er sagt, mener 71-åringen at mange kan ha mye å bidra med etter fylte 70 år. Den eldre garde kan skilte med både faglig og vitenskapelig erfaring i tillegg til sitt internasjonale nettverk. Erfaringer med «forskningsadministrasjon» i Norge og innenfor EU-systemet kan være gull verdt.

Mange jern i ilden

Og som vi for lengst har forstått, Moan sitter ikke på en kontorstol og tvinner tommeltotter på tampen av et langt arbeidsliv. Han har fortsatt mange jern i ilden.

- Jeg veileder fortsatt over ti doktorgradsstudenter og to postdoktorer. Selv om CeSOS formelt sett er avsluttet, var ikke alle ferdige med doktorgraden på samme tidspunkt. Av hensyn til dem har vi opprettholdt aktiviteten, men mye er nå overført til AMOS, forteller han.

I tillegg til dette er Moan også blant annet engasjert i å få i gang nye forskningsprogrammer – innen nye områder som vindturbiner til havs og flytende bruer. Og han jobber også med å få anvendt forskningsresultatene industrielt gjennom utvikling av konstruksjonsstandarder for blant annet offshore-konstruksjoner, vindturbiner og flytende bruer.

Gir ansvar til yngre

- Var det ikke fristende å slutte når du ble 67 år eller 70 år? Kanskje dyrke en hobby, snekre på hytta, eller reise verden rundt?

- Nei, jeg tenkte aldri tanken om å slutte da jeg var 67. Det ble en diskusjon ved 70. Jeg har jo forberedt meg på å slutte, blant annet ved å involvere yngre kolleger i undervisning, veiledning og i administrativt arbeid, sier han.

Moan har tro på en mentorordning:

- Det er viktig at erfaringene vi sitter på bringes videre, særlig ved ansettelse av yngre folk i en innstegsordning slik det er planlagt i forbindelse med «Onsager-stillingene», poengterer han.

NTNU Onsager Fellowship er opprettet for å rekruttere unge og internasjonalt anerkjente forskere til NTNU.

LES OGSÅ: Dette er «Onsager-stillingene»

Ansette folk i ulik alder

Moan synes det er vanskelig å forskuttere hvor lenge han kommer til å jobbe. Institusjonen må tenke på helheten og helsa må være god. Men han er opptatt av at de gamle ikke sperrer for nyansettelser og at NTNU fører en ambisiøs rekrutteringspolitikk

- Vi må unngå å komme opp i den situasjonen vi er i nå. Mange av oss ble ansatt omtrent samtidig, og vi står foran en omfattende rekruttering av nye vitenskapelig ansatte. Det er derfor viktig å ansette akademikere med ulik alder og på ulike stillingsnivåer. Alle nivåer i en innstegsordning bør benyttes. Internasjonalt er det en veldig tøff konkurranse om å få tak i de beste, og derfor blir det viktig med rekrutteringstiltak som «Onsager-stillingene», avslutter han.