Øyvind Eikrem beskylder Filter Nyheter for ukritisk kildebruk og å komme med påstander som ikke kan etterprøves. Avisa svarer at Eikrem bagatelliserer det innvandrerfiendtlige innholdet på Facebook-sida avisa kopler ham til.
Eikrem mener avisa har brutt mot Vær Varsom-plakaten på 9 punkter. Filter Nyheter avviser samtlige.
Pressens Faglige Utvalg behandler førsteamanuensis Øyvind Eikrems klage mot Filter Nyheter førstkommende onsdag. Eikrem mener avisa har brutt mot Pressens Vær Varsom-plakat på til sammen 9 punkter.
Filter Nyheter avviser samtlige klagepunkter, og anklager på sin side Eikrem for å fare med usannheter.
Utgangspunktet for klagen er fire artikler avisa publiserte om hans befatning med en Facebook-side som delte og videreformidlet innhold av innvandrerfiendtlig og rasistisk karakter. Den første artikkelen ble publisert den 20. februar.
Her skriver reporterne blant annet at «Øyvind Eikrem (har) også hatt en skjult rolle i ordskiftet på nettet om noen av de samme temaene han fronter som fagperson. Fra en anonym Facebook-profil under ulike navn har han delt og videreformidlet et langt mer radikalt og innvandrerfiendtlig innhold, og med en helt annen språkbruk, enn det han gjør under sitt eget navn. (..)»
I denne og de påfølgende artiklene søker Filter Nyheter å underbygge denne påstanden, dels gjennom digital dokumentasjon, dels ved hjelp av anonyme kilder.
- Ikke etterprøvbare
I sin klage legger Eikrem vekt på VVP 3.1 og 3.2, som vedrører bruk av anonyme kilder, kildebruk samt kontroll av opplysninger. Påstandene som Filter Nyheter kommer med er «ikke etterprøvbare på noen måte», og skriver: «At Filter Nyheter forteller at de har snakket med noen anonyme vitner (…) og har noen skjermbilder (…), er ikke akkurat et grunnlag for å fremme de påstandene som de her gjør».
Klager hevder at Filter Nyheters påstander «står i klar motstrid til andre presseaktørers undersøkelser». Klager viser til et intervju i Khrono hvor en bekjent av ham påstår seg å stå bak de mest problematiske ytringene på denne Facebooksida.
Eikrem påstår også at avisa har forsøkt å få hans mindreårige barn i tale: «personer fra Filter Nyheter har ringt på dem omkring 20.2.2020, og søkt å få utlevert opplysninger om deres far. Slikt er direkte tarvelig.» Videre hevder han at journalist Jonas Skybakmoen har hatt «tette koblinger til akkurat de personene jeg har vært i konflikt med».
Øvrige klagepunkter går på manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, at «upubliserte opplysninger har blitt utlevert fra Filter Nyheter til min arbeidsgiver, tydeligvis for å bistå arbeidsgiver i sine bestrebelser mot meg.»
Eikrem er også sterkt kritisk til at Filter Nyheter valgte å navngi ham, da han «er en person som egentlig ikke har hatt noe særlig med offentligheten å gjøre.»
- Usant
Filter Nyheter anfører i sitt første tilsvar at de oppfatter mye av klagen til å handle om at «den beskrevne Facebook-aktiviteten i Eikrems øyne er så bagatellmessig eller humoristisk at Filter Nyheter burde latt være å omtale at han sto bak» og at «Filter Nyheters journalistikk er del av en pågående konspirasjon mot ham på hans arbeidsplass».
Avisas redaktør Harald S. Klungtveit avviser kategorisk påstandene om at de skal ha kontaktet noen av hans barn. Filter Nyheters redaktør karakteriserer videre det som en «usannhet» at Skybakmoen «har bindinger til noen av aktørene i verken den innklagde saken eller Eikrems arbeidskonflikter forøvrig.»
Bruken av anonyme kilder forsvarer avisa ved å vise til at man har brukt «svært mye tid på å krysspeile informasjon før publisering. Særlig har vi vært opptatt av å unngå bekreftelsesfeller og sørge for at saken ikke henger på enkeltkilder verken når det gjelder de digitale undersøkelsene eller de muntlige kildene.»
Det avvises videre at Filter Nyheter har hatt noe samarbeid med NTNU.
Avisa mener å kunne dokumenterer gjentatte forsøk på å komme Eikrem i tale for å gi ham mulighet til samtidig imøtegåelse.
- Han har etterlatt digitale spor
Filter nyheters redaktør mener å kunne belegge at avisa har gått langt i sine anstrengelser for å verifisere koplingene mellom Eikrem og den aktuelle Facebook-sida.
«Eikrem hadde etterlatt seg digitale spor som så direkte pekte mot ham at vi til og med gikk langt i å undersøke om dette kunne samsvare med at en enkeltperson eller en gruppe hadde opprettet eller disponert kontoen og utgitt seg for å være Eikrem over lengre tid. Alle videre funn stred imidlertid mot at noe slikt kunne være tilfelle. Problemstillingen falt i praksis bort da vi gjennom førstehåndskilder kunne slå fast at han selv hadde fortalt venner og universitetskolleger om kontoen uten forbehold, framstilt den som sin personlige og disponert den på en måte som samsvarte med alle andre tilgjengelige data og riktige tidsrom. Eikrem har stått fritt etter en rekke tilbud om imøtegåelse til å klargjøre hvilke enkeltytringer han hevder å ikke erindre, eller å for eksempel fremme at motivasjonen var noe annet enn den mest nærliggende tolkningen. Han har ikke ønsket det,» skriver Klungtveit.
- Vil ikke kritisere andre medier
Når det gjelder historien om at en venn sto bak, som ifølge Filter Nyheter er et utspill som artikkelen i Khrono handler om, så har klager avvist via advokat å gi noen opplysninger om den aktuelle personen til Filter Nyheter. Det vises også til at NTNU opplyste i brevet til Datatilsynet, at Eikrem heller ikke overfor NTNU hadde oppgitt hvem denne personen var. Filter Nyheter skriver ellers: «Vi ønsker ellers ikke å polemisere om andre mediers kildekritikk.»
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
