Politisk teori - grønn praksis

Mens de store partiene sender sine statsråder på hvileløs jakt landet rundt etter lokale stemmer, må de mindre partiene stole lokale valgkampkrefter. I de Rød-grønnes selverklærte utstillingsvindu, Trondheim, kjemper Hilde Opoku en hard kamp for å synliggjøre de grønnes rolle og posisjon som en diskret, men prydelig potteplante i dette vinduet.

Grønn plante i utstillingsvinduet

Men har de noen naturlig plass i denne alliansen? I et NTB-intervju nylig refererte valgviter og NTNU-professor Anders Todal Jenssen til etablert, statsvitenskapelig teori som dikterer at man ikke lager en politisk allianse bredere enn nødvendig for å ha flertall.

Men det har altså alliansen i Trondheim gjort, i det de tok med MDG, uten at det var nødvendig for å sikre flertall.

Overfor UA utdyper valgviteren sin analyse slik:

- Valg handler om å vinne makten, og utnytte den best og mest mulig. Normalt vil man da søke å dele makten med færrest mulig, og kun så mye som er nødvendig for å sikre flertall. Det optimale er en allianse med én stemmes overvekt i den styrende forsamlingen, hva enten det er et storting eller et kommunestyre. Et ledende parti vil da søke seg først til de nærmeste politiske naboene, og utvide alliansen akkurat så langt som nødvendig, forklarer Todal Jenssen

Bordet fanger

Slik ser altså det statsvitenskapelige, teoretiske utgangspunktet ut, slik det er formulert av Riker & Ordershook i Minimum size principle.

- Men jeg tar høyde for at ordfører Rita Ottervik ikke har lest Riker & Ordershook, smiler statsviterprofessoren.

- Hvorfor tror du AP bygget en så bred allianse?

- det kan tenkes flere forklaringer på det spørsmålet. Én er av pragmatisk art – man kunne ikke vite hvor mange stemmer man kom til å få, og ville sikre flertall. Da er det litt slik at bordet fanger, selv om man når det kom til stykket kunne greid seg med færre deltakere i alliansen. En annen er at Arbeiderpartiet og Rita Ottervik av overordnede strategiske hensyn ønsker å bygge en bredest mulig politisk plattform. Det er en måte å sikre seg småpartienes politiske lojalitet, å invitere dem inn i varmen.

Best inne i varmen

- Men er det så lurt av De grønne å la seg inkludere i en slik bred allianse, hvor den politiske innflytelsen blir ganske begrenset – vil man ikke oppnå vel så mye i opposisjon?

- Som liten løper man alltid en risiko for å bli for liten i selskap med et stort og dominerende parti. Men i denne sammenhengen tror jeg det må være bedre å bli konsultert og rådført med i det daglige politiske arbeidet, i stedet for å stå på utsiden og ikke bli hørt. Gjennom slik løpende konsultasjon har man mulighet for reell politisk innflytelse, sier Todal Jenssen.

- Jeg synes vi har sett det spesielt tydelig når det gjelder Harald A Nissens engasjement og gjennomslagskraft når det gjelder spørsmål omkring Svartlamons framtid, sier professor Anders Todal Jenssen. Som altså ser at politisk praksis i dette tilfellet kan være mer gyldig enn en klassisk, statsvitenskapelig teori.

- Dette tjener vi på!

Vi treffer Hilde Opoku på stand øverst i Nordre. Hun ler godt når vi viser til Todal Jenssens utlegning om teori & praksis.

De grønnes bystyrerepresentant er selv statsviter, og kjenner resonnementet.

- Men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at vi har tjent godt på å være en del av alliansen, slår Opoku fast. Når hun får seg forelagt valgviterens tanker om verdien av løpende konsultasjoner, sier hun:

- Det er riktig. Men det stopper på ingen måte der. Vi er en integrert del av det politiske arbeidet på alle plan. Vi blir lyttet til, våre forslag innarbeides, våre ønsker om å trekke inn alternative momenter inn i det politiske beslutningsgrunnlaget blir tatt til følge. Så har du samarbeidet på det personlige plan, som også er viktig. Ingenting av dette ville det vært mulig å få til om vi skulle stått på utsiden som et arrig opposisjonsparti, sier Hilde Opoku.

Fra versting til best i klassen

Kommunen har også gått fra en versting til en internasjonalt anerkjent by for sin miljø og kultursatsning, framholder Opoku. Hun mener at ingen by i Norge har i dag en så gjennomført integrert miljøpolitikk som Trondheim.

Dette har ikke kommet av seg selv.

- Med oss på laget har koalisjonen sikret seg ideene, kunnskapen, pågangsmotet og ikke minst legitimiteten for denne utviklingen. MDG har vært pådriver og ledet arbeidet med utviklingen av ikke bare en ambisiøs klimahandlingsplan, men også Norges mest realistiske plan for gjennomføring, argumenterer bystyreprepresentanten fra De grønne.

Hilde Opoku er enig i at Nissen har gjort en god jobb, men:

- Jeg vil minne om partifelle Jan Bojer Vindheims mangeårige og utrettelige arbeid for kildesortering, klimahandlingsplan og mye mer. Så har også jeg selv jobbet ganske hardt, og akter å fortsette med det.