«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren
Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.
Dette er benken som bydel Gamle Oslo ønsker fjernet. Benken er laget til heder for Carl von Linné, som mange mener var rasist.
Ola Gamst Sæther/Uniforum
(Artiklkelen er oppdatert med korrekt dødsår for Linné)
I forrige uke ble det kjent at bydelen vil sende en oppfordring til UiO og Naturhistorisk museum om å fjerne en benk med navnet til den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné (1707-1778). Bakgrunnen er at de mener Linné var en rasist.
Det var Universitas som omtalte saken først.
- Skikkelig ubehagelig
SV-politiker Hasti Hamidi fortalte i det elektronisk overførte bydelsutvalgmøtet på torsdag at de har fått signaler fra innbyggere som synes det er «skikkelig ubehagelig» å oppholde seg i parken på grunn av benkens symbolbetydning som en hyllest til den kjente vitenskapsmannen, som de mener hadde rasistiske holdninger.
Linné var en banebrytende biolog som er kjent for sitt arbeid med systematikk, og var blant annet den som innførte bruken av latinske navn på arter, som for eksempel homo sapiens. Han er også kontroversiell for deler av arbeidet sitt, hvor han blant annet kategoriserte mennesker etter etnisitet og tilegnet de ulike kvaliteter.
Han fikk en benk til sin ære i parken i 2014, hvor hans signatur er inngravert på baksiden.
Vil behandle saken
UiOs rektor Svein Stølen sier til Uniforum at benken er utplassert i den systematiske hagen ved Naturhistorisk museum nettopp fordi Linné er opphavsmannen bak systematikken for artene.
– I så måte markerer benken en viktig del av vitenskapens historie. Det er vanlig å markere viktige og historiske vitenskapelige gjennombrudd ved symboler, som for eksempel denne benken, sier rektor i en skriftlig uttalelse til Uniforum.
– Vi ser at saken nå vekker oppmerksomhet og debatt. Deler av Linnés tankesett og uttalelser er både problematisk og ubehagelig, og det er viktig å ikke ensidig hedre vitenskapelig innsats, men også være åpen om de problematiske sidene ved personer og arbeider. Disse sidene av Linnés arbeid er godt kjent og diskuteres i fagmiljøene, mener han. Stølen påpeker at universitetet selv ikke har vært i kontakt med bydelsutvalget ennå, og at de vil avvente med å ta stilling til oppfordringen til de har fått behandlet brevet. – Vi venter nå på brevet som er varslet fra Bydelsutvalget i Gamle Oslo. Når vi mottar brevet, vil det behandles på vanlig måte ved UiO før vi gir en endelig konklusjon på oppfordringen vi foreløpig bare har fått via media.
– Verdt å minnes Linné
Dekan ved Det humanistiske fakultet, Frode Helland, har deltatt aktivt i den offentlige debatten om rasisme i Norge etter at han ga ut boka «Rasismens retorikk» i fjor. Boka skapte diskusjoner om rasismens posisjon i det norske samfunnet, og fikk reaksjoner i begge retninger fra ulike hold.
Helland mener diskusjoner slik som den som pågår om Linné-benken er viktig, og kan bidra til opplysning.
– Det er en helt legitim diskusjon om man skal gjøre ære på historiske personer med mørke sider, uten å peke på disse, sier Helland til Uniforum.
Han forklarer at Linné er en viktig figur, både i idéhistorien og naturhistorien, men at det også er deler av hans arbeid som er kritikkverdig.
– Det betyr ikke at man skal fjerne alle monumenter. Det er verdt å minnes Linné, mener dekanen, og avslutter:
– Dette er en fin diskusjon å ha. Gjennom diskusjonen får offentligheten ny kunnskap om temaet.
