Slår sammen institutter

Ni institutter blir til seks i den nye strukturen som ble vedtatt av NTNU-styret rett før påske. Som følge av omorganiseringa, blir tre institutter slått sammen til Institutt for språk og litteratur.

Det nye instituttet vil ta opp i seg Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier og Institutt for moderne fremmedspråk. Dette blir det desidert største instituttet ved HF.

Arkeologi og religion skiller lag

Omrokeringer ved andre institutter vil også finne sted. Dagens Institutt for arkeologi og religionsvitenskap forsvinner. Arkeologi blir en del av det nye Institutt for historiske studier, mens religionsvitenskap havner i selskap med filosofi. Det nye navnet blir Institutt for filosofi og religionsvitenskap.

Det skjer ingen endringer med Institutt for musikk, Institutt for kunst- og medievitenskap og Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Smått ikke bare godt

- Vi ønsker å styrke ledelses- og administrasjonsfunksjonene og gjøre disse mer robuste, sier dekanus Kathrine Skretting.

Hun peker på at små institutter med liten administrasjon lett blir sårbare når ansatte i sentrale posisjoner for eksempel blir syke.

- Større og tverrfaglige institutter gjør det også lettere å se sin egen faglighet i relasjon til andre fag, sier hun.

Humaniora strever

Det humanistiske fakultet kan se tilbake på noen tøffe år. Fakultetet har slitt med økonomien på grunn av nedgang i tilstrømming av studenter. Dette er også en av begrunnelsene for den nye instituttstrukturen.

- Når studenttilstrømningen er så direkte koplet til inntektene, skal vi ikke miste mange studenter før vi må omstille. Større institutter gjør det lettere å håndtere omstillinger, og vi kan bruke ressursene på tvers av programmer. Fakultetsledelsen foretar disse grepene for å styrke den faglige virksomheten. Det er målet, sier Skretting.

Ikke alle jubler

At forslag om sammenslåing møter motstand, ser dekanen på som naturlig.

- Vi har mange veletablerte faglige grupper og institutter, hvor både ansatte og studenter trives godt. Det blir noen sorgreaksjoner når vi røsker opp i dette. Nå som vedtaket er fattet, er tilbakemeldingene mer positive. Både de ansatte fra faglig og administrativt hold gir uttrykk for at det blir spennende å samarbeide med nye kolleger, sier hun.

Navnestrid

For vel et år vedtok fakultetsstyret å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon, som begge tilhører Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier.

Nå blir de ansatte derfra en del av det nye instituttet under sekkebetegnelsen «språk og litteratur.»

Etter det UA kjenner til har navnet på det nye instituttet vært tungt å svelge for noen av de ansatte. Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ønsket at kommunikasjon også skulle være en del av tittelen på det nye instituttet, men vant ikke fram. Begrunnelsen er at navnet blir for langt.

Institutt for moderne fremmedspråk foreslo at Institutt for språk og litteratur også skulle ha kulturforståelse i navnet, men fikk heller ikke gehør for dette.

- Jeg skjønner at navn og identitet er viktig. Min innstilling har vært at instituttene må ha et navn som kommuniserer med omverdenen. Det må være kort, lett å uttale og å huske. Et navn bør også være særegent for det enkelte institutt, sier hun.

Navnene på de nye instituttene er ikke vedtatt ennå, men fakultetsledelsen innstiller på de navnene som er listet opp ovenfor. Navnespørsmålet skal opp til behandling i fakultetsstyret 29. april.

Vurderer færre institutt

I vedtaket fra NTNU-styret står det at fakultetet ved slutten av perioden 2013 – 2017 skal evaluere erfaringene i forhold til ytterligere sammenslåinger. Kathrine Skretting utelukker ikke at HF kan få enda færre institutter om noen år. Da kan det hende at Institutt for tverrfaglige kulturstudier blir slått sammen med religion og filosofi.

UA intervjuer instituttlederne fra de mest berørte instituttene i en senere artikkel.