«Trigger warnings» kan true akademisk frihet

Akademisk frihet trues fra flere hold. Den for mange mest synlige trusselen er når regimer kveler akademisk opposisjon, som i Tyrkia etter kuppforsøket, eller – på et helt annet nivå – når hjemlige politikere vil ha forskere til å dele sine politiske ambisjoner.

LES OGSÅ: Skarp rektor-debatt

Men akademikeres mulighet til å ytre seg fritt, både som forskere og undervisere, er under press fra flere kanter. Da Universitets- og høgskolerådet holdt representantskapsmøte i Trondheim nylig, var «internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid i en urolig verden» tema for debatt. En av dem som innledet, var rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Han viste til at akademisk frihet ofte fremstilles som en luksus og et privilegium for de få, mens den i realiteten er et gode for de mange, for samfunnet som helhet.

I den sammenheng henledet Ottersen oppmerksomhet mot en problemstilling av forholdsvis ny dato: Såkalte «Trigger Warnings», "Safe spaces" og «Microaggression» (se definisjoner i faktaboks).

Det er kommet så langt i enkelte steder i USA at det blir sett på som «Microaggression» å spørre hvor vedkommende er født, fordi man da blir mistenkt for å stille spørsmål ved vedkommendes statsborgerskap, sa Ottersen.

Beskyttes mot alt vondt og vanskelig

Overfor UA utdypet UiO-rektoren sine bekymringer slik:

- Denne diskusjonen har ikke nådd oss her i landet i fullt monn, men jeg må jo si at når jeg er i USA så stusser jeg veldig over hvilke perspektiver denne debatten utløser. «Trigger warnings» dreier seg om velmente forsøk på å holde studentene borte fra alt som er vondt og vanskelig – alt slikt som studentene jo vil bli konfrontert med når de kommer ut i yrkeslivet. Jeg opplever det som meget problematisk at man overbeskytter studentene på den måten det legges opp til ved mange amerikanske universiteter gjennom nevnte «Trigger warnings». For eksempel er det blitt vanskelig å undervise i lovverket omkring voldtekt, fordi det kan finnes studenter i salen som dessverre har vært utsatt for slikt. Hvor ender man da opp? Spør Ottersen.

Man kommer ikke unna virkeligheten.

- Vi er nødt til å eksponere studentene for verdens brutale virkelighet. «Trigger warnings» avslører at studentene sees på som kunder og ikke som en del av et sannhetssøkende, akademisk fellesskap, konkluderer UiO-rektoren.

Ubehagelige misforståelser

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Mari Sundli Tveit. Kom også inn på dette temaet i sitt innlegg. Tveit viste blant annet til kontroversen i forbindelse med kritikk mot en av forskerne ved NMBU som ytret seg i debatten om økologisk mat. Kritikere mente at NMBU drev kampanje mot økologisk mat.

- Her er det flere ubehagelige misforståelser. For det første uttaler en forsker seg ikke på vegne av sitt universitet. En forsker er fri til å argumentere på egne, og egen forsknings, vegne. For det andre har jeg fått en del henvendelser fra folk som ikke kan fatte at jeg «lar mine forskere» få si sånt – som om det er opp til en rektor å bestemme hva en forsker skal få si eller ikke si. Det er ganske forstemmende å høre slike oppfatninger bli fremmet, sa Tveit.

Akademisk frihet ikke lik frihet fra kritikk

NMBU-rektoren poengterte imidlertid at en akademiker ikke kan bruke akademisk frihet til å skjerme seg for berettiget kritikk evaluering og kvalitetskrav. Akademisk frihet innebærer ikke frihet til å «privatisere» undervisningen, ei heller å bedrive dårlig undervisning, sa Tveit. Til UA poengterer hun at vitenskapelig ansatte selvsagt skal ha full frihet til å velge undervisningsform og innhold ut fra faglige kriterier, men:

- Man må forventes å kunne underkaste seg de samme kvalitetsmessige evalueringene som man på forskningssiden gjør under fagfellevurderingene. Det er ingen som mener at fagfelleordningen svekker den akademiske frihet. Jeg mener at vi som underviser bør jobbe mer teambasert. Det har jeg for egen del gode erfaringer med. Uttrykket «privatisert undervisning» – med det tenker jeg på den form for undervisning som foregår bak lukkede dører, som ingen ande enn underviseren og de som blir undervist vet noe om. Døra må åpnes, undervisningen bli kvalitetsmessig vurdert og evaluert av jevnbyrdige.

- Kan selve begrepet «akademisk frihet» bli en fallgruve, ved at man faller for fristelsen å gjemme seg bak ordet straks man utsettes for faglig kritikk?

- Innenfor forskningen er det ikke slik. Der er det opplest og vedtatt at fagfelle er nødvendig for å sikre kvaliteten.

LES OGSÅ Tveit: Forskningen er fri

Farlig å invitere «feil» folk

Tveit deler rektorkollega Ottersens bekymring for hva studenters overfølsomhet for ulike ytringer og historiske fakta kan medføre.

- Den akademiske friheten er jo truet fra mange kanter, ikke minst når det gjelder fenomenet «Trigger warnings». I USA vil man forbeholde seg retten til ikke å bli støtt, ikke bli utsatt for en debatt man synes er krevende. Det er veldig farlig. Går man inn på det, noe en rekke amerikanske universiteter har gjort, risikerer man at den akademiske friheten forvitrer fra innsida.

- Ser du som universitetsrektor tendenser til dette på vår side av Atlanteren?

- Det gjør vi helt klart. Kanskje ikke så mye i Norge ennå, men det kan jo bli ramaskrik om man inviterer feil folk til å snakke på campus. Da kan det oppstå diskusjoner som går på at «dette skal vi ikke snakke om».

For egen del har Tveit opplevd å bli slått i hartkorn med hva forskere ved NMBU ytrer i det offentlige rom.

- Da får jeg mange henvendelser av typen «hvorfor lar du dine professorer gå ut og hevde sånn-og-sånn». Det er ganske forstemmende. Jeg mener ikke noe som helst i sånne saker i kraft av å være institusjonsleder.

- Kan akademisk frihet misbrukes?

- Faktisk akademisk frihet kan ikke misbrukes. Men for å hegne om akademisk frihet er det viktig å ikke legge inn saker i den akademiske friheten som ikke hører hjemme der. Da er vi tilbake til dette med undervisning. Det er viktig at akademisk frihet ses på samme måte her som i forskningen, sier Mari Sundli Tveit.

Sensur må ikke forekomme

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Marianne Andenæs, synes det er vanskelig å bedømme hvorvidt «Trigger warnings» utgjør noen fare for akademisk frihet i Norge, fordi man har ikke sett det her til lands ennå.

- Om det skulle skje, og enkelte studenter i Norge skulle fremme ønske om noe slikt, er det viktig at det ikke sensurerer innholdet i undervisningen og pensum. Om det skulle skje, kan man snakke om at den akademiske friheten trues. Man kan ikke fjerne faglig innhold fordi noen tan tenkes å kjenne seg krenket eller føle ubehag. Men det er for tidlig å konkludere noe om dette ennå.

- I din innledning viste du til oppslag om studenter som «mammadalter» fordi flere bor lenger hjemme. I hvilken grad kjenner dagens studenter seg som sårbare og som personer som behøver ekstra skjerming mot den brutale virkeligheten der ute?

- Jeg vil snu den påstanden andre veien: Jeg tror ikke studenter, særlig ikke i Norge, ser på seg selv som sårbare. Når det er sagt, så skiller studenter seg ut i forhold til resten av befolkning, for eksempel omfanget av ensomhet og psykiske problemer. Vi studentpolitikere er jo opptatt av å sette søkelyset på hvordan studenter skiller seg strukturelt fra resten av samfunnet. Men jeg tror ikke den enkelte student tenker så veldig mye på sånt – heller på prosaiske tema som at man har dårlig tid, at man må jobbe ekstra for å tjene penger, på hvordan det skal gå etter at studiene er ferdige, den slags.

- Hvor ser du som studentleder de største truslene mot akademisk frihet?

- Jeg tror utfordringene særlig handler om studenter som mister retten til å studere fordi man er politisk aktive, eller jobber for studenters kår generelt. Her har vi sett en økt oppmerksomhet de senere år. Students at risk jobber bra her, ved å gi studenter fra andre deler av verden mulighet å komme hit og gjøre studiene ferdig her, sier NSO-lederen