Vil ha en undersøkelse om hvordan det står til med medbestemmelsen

- Det er 11 år siden det ble gjort en systematisk undersøkelse av dette viktige området. Siden den gang har mye skjedd. Derfor vil jeg ha en uavhengig undersøkelse for å vite hva som fungerer og hvor det er forbedringspunkter, sier Torvatn til UA.

Nå har han forberedt et notat til styremøtet 31. oktober, som inneholder følgende tilrådning:

« Styret viser til saksnotat av 23.10.2019 og ber rektor foreslå hvordan en gjennomgang av medvirknings- og medbestemmelsessystemene kan gjøres. Gjennomgangen skal spesifikt inneholde forslag til en uavhengig undersøkelse av dagens status (jfr fase A i notatet).»

- NTNU kan forbedre seg

Det var Rokkansenteret som i 2008 foretok en lignende undersøkelse ved NTNU. I spørreundersøkelsen kom det blant annet fram at avstanden mellom topp og bunn var et problem for NTNU. Dette er ei gjenkjennelig problemstilling også i dag, hvor blant annet Forskerforbundet i krasse vendinger har pekt på økt toppstyring ved universitetet.

Diskusjoner om vilkårene for medbestemmelse har blusset opp med jevne mellomrom. Siden 2005 har NTNU endret styringsstrukturen fra å velge ledere til å ansette dem. Først ble rektor ansatt, så dekaner og instituttledere. I 2016 var det ei tautrekking mellom ledelsen og NTNUs styre om fakultetsstyrene . Førstnevnte ønsket at normalordningen skal være fakultetsstyre, men at rektor, etter råd fra dekanene, kan innføre fakultetsråd. Et styre gir medbestemmelse, mens et råd gir medvirkning.

Forslaget ble ikke godt mottatt av daværende styremedlemmer og det endte med at ordningen med fakultetsstyrer fortsatt skulle gjelde ved alle fakulteter. 

LES OGSÅ: NTNU og det demokratiske sinnelag

- Vi trenger å vite mer hva statusen er nå. Som styremedlem ønsker jeg at universitetet skal finne den rette balansen. Jeg tror NTNU har forbedringspunkter. Det er lite sannsynlig at det fusjonerte NTNU ikke trenger å forbedre seg. Men vi trenger mer informasjon som grunnlag for en diskusjon, sier Torvatn.

Mer motiverte medarbeidere

Medbestemmelse og medvirkning er en del av fagområdet hans. Han forsker blant annet på hvordan organisasjon og ledelse fungerer og samhandlinga mellom organisasjoner.

- Forskning viser at lykkes man med medbestemmelse og medvirkning, så gir det mange positive gevinster på en arbeidsplass, sier han.

I notatet til NTNUs styrer listes blant annet opp:

- Mer produktive og motiverte medarbeidere

- Raskere iverksetting av vedtak fordi medarbeiderne har deltatt i utarbeidelsen og derfor allerede vet hvorfor og hvordan et vedtak skal gjennomføres

- Bedre beslutninger, særlig i form av at det allerede er diskutert hvordan konkrete og spesifikke forhold i organisasjonen påvirker hvordan et vedtak kan gjennomføres på en god måte

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Ukontroversielt

For Torvatn er det viktig at det er en uavhengig undersøkelse som blir gjennomført. Tidsplan, hvordan håndtere dette og type undersøkelse overlater han til rektor.

I notatet blir det foreslått at det først gjennomføres en uavhengig undersøkelse. Deretter utarbeider rektoratet et notat, der resultatene diskuteres. Diskusjonen skal munne ut i forslag til aktiviteter for hvordan medvirknings- og medbestemmelsesordningene kan forbedres. Til slutt skal resultatene av undersøkelsen og rektoratets rapport og tiltaksplan diskuteres som styresak våren 2020.

Tim Torvatn ser ikke for seg at noen i styret vil motsette seg en slik uavhengig undersøkelse med påfølgende debatt.

- En undersøkelse om status burde alle være interessert i. Dette ser jeg ikke på som kontroversielt, sier han.