Færre vil bli lærer i praktiske og estetiske fag etter masterkrav
Færre søker seg til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det skjer samtidig med at utdanningen øker fra tre til fem år.
Nord universitet er ett av flere universitet som tilbyr lærerutdanning i disse fagene. Her øver masterstudentene på musikkutdanninga i Levanger. Arkivbilde.
Foto: Kristoffer Furberg
20 prosent færre vil ta faglærerutdanningen etter innføring av femårig mastergradsutdanning, skriver Khrono.
Samtlige utdanningstilbud, med unntak av ett ved Universitetet i Sørøst-Norge og ett ved Universitetet i Agder, har gått fra å være et treårig bachelorprogram til femårig masterutdanning. Høsten 2022 er siste år det er mulig å tilby den treårige utdanningen.
Det var Solberg-regjeringen som innførte endringen i 2020. Et sentralt poeng var at man ikke ønsket et skille i skolen der faglærere i praktiske estetiske fag er mindre utdannet enn de andre lærerne, og dermed få status som en slags «B-lærer».
Samarbeidsforumet for estetiske fag har støttet omleggingen. Styreleder Kristian Ulyses Andaur mener søkertallene gjenspeiler manglende styrking i skolen.
– Utfordringen i dag er at faglærere i praktisk og estetiske fag, har problemer med å få jobb og i tillegg fulle stillinger. Undervisningsstillinger blir også mindre attraktive for nyutdannede lærere da fagene blir nedprioritert i skolene, og da rammevilkårene for fagene i utgangspunktet er for dårlige, sier Andaur til Khrono.
