Mandag morgen inviterte Kunnskapsdepartementet og Ola Borten Moe til innspillsmøte i Oppdal. Overskriften var Samspill mellom by, bygd, universitet og høyskole for fremragende velferdstjenester. Utfordringen: Hvordan få den kompetansen Norge trenger, over hele Norge?
Som har blitt et gjentakende mantra for ministeren for forskning og høyere utdanning:
- Vi går tom for folk lenge før vi går tom for penger.
Medisinen for å bøte på de demografiske utfordringene Ola Borten Moe snakker om at velferdsstaten vil stå foran mener han vil være mer fleksibel, desentralisert og tilpasset utdanning. Spesielt innenfor helse. Flere praksisplasser og studieplasser der det merkes først og mest: I distrikene.
- Behovene endrer seg, vi kan ikke fortsette å gjøre ting som vi har gjort før, sa Borten Moe.
Ikke det riktige spørsmålet hvordan universitetet kan forsyne med kompetanse
En rekke ulike ledere kommunalt og fra utdanningsinstitusjonene skulle gi sine innspill på blant annet hvor stor innblandingen skal være politisk. Skal universitetene få drive utdanningene selv, eller skal de få bestillinger de må levere på?
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, utfordret for sin del noe av premisset for samlingen:
- Invitasjonen jeg fikk, handlet om hvordan vi kan forsyne kommunene med kompetanse. Det er egentlig ikke det riktige spørsmålet. Spørsmålet er hvordan vi skal utvikle kunnskap i fellesskap. NTNU vil gjerne være med på de diskusjonene, sa hun.
Reitan var også klar på at NTNU utdanner en stor mengde unge, kompetente mennesker og at ønsket om å tilby mer deltidsutdanninger og fleksible utdanninger ikke måtte slå negativt utover de som kjører fulltidsløp ved NTNUs studiesteder. Hun understreket også at det ikke bare er i distriktene det er mangel på folk. På St. Olavs mangler det en 300 sykepleiere, sa Reitan.
Ola Borten Moe ønsket seg innspill på den planlagte profesjonsmeldingen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Ikke bekymret
Ola Borten Moe var klar overfor Universitetsavisa på at pengene legges på bordet for universitetene som vil ta hans utfordringer.
- Er universitetene gode nok til å svare på de utfordringene du kommer med?
- Alle våre institusjoner er nasjonale. Vi er opptatt av mangfold og at ting kan løses på litt ulike måter. Tidligere i dag var vi på et sykehjem der det var en student i praksis som var fra Molde, så om NTNU ikke vil ha studenter et sted, så er det nok helt sikkert noen andre som vil. Nå leste jeg heller ikke Marit sånn at NTNU bare skal drive med fulltidsutdanninger. Dette handler om tilbud og etterspørsel og hvordan finansieringssystemet legges opp, så jeg er ikke så bekymret for å få med institusjonene, sier Borten Moe.
- Pengene ligger på bordet til de som vil ta dem?
- Ja, som alltid.
- Hva betyr det i praksis for studentene, skal flere av de som har praksis i Trondheim i dag ta det andre steder?
- Praksisplasser er en flaskehals for oss. Det er en av de tingene jeg har tenkt å spørre om. Som jeg har opplevd problemet er det at kommunal sektor og spesialhelsetjenesten ikke klarer å produsere nok praksisplasser til hele økosystemet av helseutdanninger. Så problemet er ikke hvor de ligger, men kapasiteten i helhet. Der har kommunene åpenbart en jobb å gjøre.
Maika Marie Godal Dam i NSO sier de er opptatt av å løfte problemstillinger rundt praksisordninger.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic.
Opptatt av fulltidsstudenten
En annen som var inivtert på innspillsmøtet var leder av Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam. Studentlederen er opptatt av fulltidsstudenten og rammene for at det skal være mulig.
- Vi er opptatt av fulltidsstudenten også i profesjonsutdanningen, fordi flertallet av studenter er fulltidsstudenter. Det som vil være veldig viktig for profesjonsstudentene er spesielt praksis og at det legges økonomisk og geografisk til rette for praksis.
Dam sier det i dag ofte er vanskelig fordi man enten må reise langt eller betale for flere leiligheter samtidig under praksisperioden.
- Vi har vært veldig tydelig på at ingenting skal gå negativt utover studietilbudet til noen studenter. Per nå vet vi ikke hvordan det vil slå ut. Det vi har sagt flere ganger er at om det skal komme nye tilbud og satsinger så må politikerne legge ved midler til dette også.
