Psykiske plager vanligere hos studenter
Psykiske lidelser er mer vanlig blant studenter enn hos folk i samme alder som ikke studerer, viser en fersk SSB-undersøkelse.
Kaja Hovdenak peker på forebyggende tiltak som studentfrivillighet og studentidrett som viktige.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sammenlignet andelen med symptomer på psykiske plager blant studenter og sammenlignet det med personer i samme aldersgruppe som ikke er studenter.
I aldersgruppene fra 19 til 35 år var andelen som har psykiske plager, høyere hos studentene.
Men forskjellen var særlig markant i de litt høyere aldersgruppene. For aldersgruppen 25 til 29 år hadde 42,2 prosent av studentene slike symptomer, 6 prosentpoeng høyere enn hos de som ikke er studenter.
Forskjellen var enda høyere i aldersgruppen 30 til 35 år, hvor forskjellen var 9 prosentpoeng (40,6 mot 31,5 prosent).
Eldre studenter sliter mer enn de yngre
SSB skriver at årsaken til at det er mer hyppig hos eldre studenter, kan være at psykiske plager er mer utbredt blant den yngre befolkningen. Helseplagene hos de eldre studentene kan være knyttet til det faktum at de er studenter.
- For de eldre studentene er det mulig at de har en opplevelse av å ‘henge etter,’ der andre personer er ute i yrkesliv og har begynt å etablere seg i jobb og økonomisk, skriver SSB.
Det er en større andel kvinner enn menn med psykiske plager blant studentene, særlig i aldersgruppen 19 til 24 år. Mens 49,3 prosent av de kvinnelige studentene i denne alderen har psykiske plager, er andelen 33,4 hos de mannlige studentene.
– Studenøkonomien må styrkes
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener tallene ikke er overraskende – men like fullt bekymringsverdige.
- Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak.
NSO påpeker at undersøkelser har vist at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor må studentøkonomien styrkes, mener de.
- Vi studenter er ressurssterke individer som ønsker å bidra til samfunnsutviklingen, men rammevilkårene er ikke gode nok. Økt studiestøtte og en styrket studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier Hovdenak.
