Framtidas skattesystem

Lakseskatt, kraftskatt, riking-skatt? I dag får vi svaret.

Klokka 10 mandag legger Skatteutvalget fram sin innstilling. Utvalget ledes av professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik. Mange er spent på hvilke skattetyper utvalget tar for seg.

Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er oppdatert mandag 08:20.

NTNU-professor Ragnar Torvik legger fram Skatteutvalgets innstilling i en tid hvor norske milliardærer skatteflykter hals over hode til Sveits.

Mangemilliardær og Aker-eier Kjell Inge Røkkes flytting til Sveits har revitalisert debatten om formuesskatt, utbytteskatt og skatteflukt. Samtidig som debatten raser, jobber et utvalg med potensielt store omveltninger av hele det norske skattesystemet.

. Arbeidet i utvalget går etter planen, men det ville være feil av meg å kommentere den løpende politiske debatten, sa utvalgsleder Torvik til Dagens Næringsliv tidligere i høst. Til Universitetsavisa viser han til mandagens framlegging og påfølgende pressekonferanse.

Skatteutvalget ble satt ned av Solberg-regjeringen i juni 2021, med mandat å foreta en helhetlig vurdering av skattesystemet i lys av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Støre-regjeringen har gitt utvalget et tilleggsmandat som omfatter hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling.

- Det har vært et tidkrevende og omfattende arbeid, sier Ragnar Torvik.

Framlegginga kan følges her.

Beskatning av multinasjonale selskaper

Torvik-utvalget har hatt mye å forholde seg til.

- Skattesystemet har grunnleggende påvirkning på nasjonaløkonomien og rammebetingelsene til velferdsstaten, så vel som for næringslivet og den enkelte skattebetaler. Det har gjort dette til et usedvanlig givende arbeid, sier Torvik som mandag overleverer utredningen til finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

Skatteutvalget har blant annet vurdert endringer som skal få flere i arbeid og øke investeringene i næringslivet. Oppdraget har også vært å se på hvordan Norge bør tilpasse seg endringer i internasjonale regler for beskatning av multinasjonale selskaper, i tillegg til å se på hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål.

Da utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i juni 2021, var mandatet en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, med særlig vekt på å styrke produktiviteten og konkurransekraften i næringslivet. Utvalget ble også bedt om å utrede mulighetene for lavere inntektsskatt og høyere skatt på klimautslipp.

Et drøyt halvår senere utvidet Støre-regjeringen mandatet til også å omfatte hvilke skatter som kan økes. Utvalget ble i tillegg bedt om å se på hvordan skattesystemet kan bidra til bedre omfordeling, særlig med tanke på formuesskatten.

Arveskatt?

Rapporten er den første større gjennomgangen av det norske skattesystemet siden Scheel-utvalget kom med sin rapport i 2014.

I år er det blant annet knyttet spenning til om utvalget vil si noe om skatt på arv – og i tilfelle hva.

Både SV og fagforeningene vil ha tilbake arveavgiften.

– En skatt på arv er det mest rettferdige – og viktig fordelingspolitikk. Vi håper utvalgets arbeid vil revitalisere debatten om arveskatt. Det vil være et skritt i riktig retning, sier SVs finanspolitiske talsperson på Stortinget, Cato Brunvand Ellingsen, til NTB.

I oktober ble det kjent at også et flertall i LO, herunder både Fagforbundet og Fellesforbundet, vil gjeninnføre arveavgiften, som Høyre-Frp-regjeringen fjernet med et pennestrøk i 2014.

Regjeringspartiene Ap og Sp har hittil sagt tvert nei til å gjeninnføre skatt på arv.

Grunnrente og exit-skatt

Rent skattemessig har denne høsten vært preget av flere større endringer enn på flere tiår. Lakseskatt, kraftskatt og grunnrente på vindkraft er blant tingene som har satt mange sinn i kok.

Et av medlemmene i skatteutvalget, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, er kjent som en varm forsvarer av lakseskatten – eller grunnrenteskatt på havbruk.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har måttet bruke mye tid og krefter på å forklare og forsvare de omstridte grepene.

Samtidig har flere norske milliardærer, deriblant Kjell Inge Røkke, utnyttet et smutthull i lovgivningen og skatteflyktet til Sveits. Det førte til at regjeringspartiene og SV ble enige om en tøffere utflyttingsskatt i høstens budsjettforhandlinger.

Også denne skal være lagt under lupen av Torvik-utvalget.

De tre partiene ble også enige om å utrede en såkalt exit-skatt, det vil si at folk som flytter til utlandet, må betale inn utsatt skatt når de forlater Norge.