Hvordan studentene fikk en helt vanlig UKA etter et helt uvanlig år

De drøye tre ukene det tar å gjennomføre en UKE er snart over. Det var slettes ikke alle som hadde trodd at det skulle bli en helt vanlig UKE og kanskje gjorde akkurat det at det ikke ble en helt vanlig UKE.

Helt tilfeldigvis klarte UKA å bli gjenåpningsfest. Det kunne faktisk ikke vært bedre timet om de prøvde.

- Når vi valgte tema satset vi litt på at det skulle bli full UKA. Navnet Razzmatazz handler litt om at det er de nye tjueårene og optimismen vi har for det neste tiåret, forteller Kari Kvelstad Ellingsen.

Hun er med i Forfatterkollegiet. Hvert år får UKA et nytt navn som holdes hemmelig fram til åpninga, men som settes flere måneder før. Det er også Forfatterkollegiet, eller FFK, som skriver det som gjerne kalles hjertet av Norges største kulturfestival, revyen.

- Vi tenkte alltid at det skulle bli UKA. Det blir revy uansett hvilken form det er. Akkurat om det ble fullsatt Storsal var ikke det vi bekymret oss for. Vi skulle bare få folk til å le, uansett hvor mange som var i salen, sier hun.

Da Universitetsavisa snakket med UKEsjef Max Meinich i januar i år så bildet noe mer uklart ut. Akkurat da var det en lang vei til et åpnet samfunn og et åpnet Samfund. Det han likevel hele tiden var klar på var at det skulle bli UKA i en eller annen form.

Har sett revyen 15 til 20 ganger

Nå er FFK veldig fornøyd, både med hvor mange som har fått sett den og med selve revyen. Med unntak av de som faktisk spiller i den må det være få som har opplevd den så mange ganger som Ellingsen.

- Det er mange som spør meg hvor mange ganger jeg har sett den, men jeg har ærlig talt ikke satt meg ned for å telle. Det er lettere å telle de jeg ikke har vært på. Hvis jeg skal gjette så er det nok et eller annet sted mellom 15 og 20 ganger, forteller hun.

Hun sier at hun liker veldig godt å se reaksjonene til publikum.

- Jeg ser nok fortsatt mest på scenen, men i blant så må jeg bare snu meg for å se på ansiktene til de rundt meg akkurat i øyeblikket de forstår vitsen.

Ellingsen har vært med i Forfatterkollegiet tidligere. I 2019 var hun leder for forfatterkollegiet til revyen Vivillé. Hun liker ikke å sammenligne de to for mye, men det var definitivt en annen oppkjøring til revyen i 2021. Med digitale arbeidskvelder på Zoom ble ikke alt helt det samme. Men bypremieren i 2021 beskriver hun som sitt beste UKEminne.

- Den første gangen jeg var på premieren tror jeg ikke jeg helt tok innover meg hvor stort det egentlig var. I år var jeg ikke like bekymret for at alt skulle gå bra og kunne ta det med ro. Det var først da jeg virkelig kunne ta innover meg folkemengden og hvor stort det egentlig er.

Både tidløst og tidsriktig

Sketsjene i revyen varierer mellom de tidløse som kunne blitt skrevet når som helst og andre, som ikke kunne blitt lagd noe annet år. En sketsj om å være på Zoom-møte med barn hadde nok ikke det samme nedslagsfeltet under UKA19.

- Vi var klare på at vi ikke ville ha et ensporet koronashow. Samtidig skal UKErevyen speile samtiden og det som har skjedd siden sist revy. Sånn sett var det vanskelig å unngå.

Når det nå går mot slutten av UKA21 sier Ellingsen at det definitivt vil være et UKEformet hull i livet etter hvert som hun går inn i eksamensperioden, men det blir nok ikke siste UKA.

- Man må bare få med seg så mange UKEr man kan, tenker jeg.

Mye som står på spill med mange timer lagt ned

UKA er selvsagt ikke bare revy heller. To av de som har jobbet med å booke de mange konsertene som går på Studentersamfundet under UKA er Ingvild Aas og Per Birkeland Hagen. Aas er sjef for SaSp, som står for sang og spel, gjengen som booker eksterne artister til Samfundetkonsertene, Hagen er Knausbooker, som vil si at han booker konsertene som er i Samfundets minste konsertlokale, Knaus.

I over et år har SaSp jobbet for at det skulle være et godt og variert konserttilbud. De var hele tiden overbevist om at det kom til å bli konserter. Men det har hele tiden vært spenning knyttet til hvilken form det kom til å ta.

- Alt vi booket kom med en koronaklausul. I tilfelle vi eller artistene ble syke så kunne det jo være at det hele falt sammen. Det er mye som står på spill med så mange timer lagt ned. Det er klart det hele tiden var en bekymring at det kunne ende opp med å falle sammen om samfunnet ikke ble gjenåpnet eller vi alle ble syke, forteller Aas.

Det som skulle til for at det ble UKA i år var en god dose flaks.

- Det er akkurat det det er. Det er skikkelig flaks, sier Aas.

- Ja, det er egentlig utrolig at det har gått så bra som det har, legger Hagen til.

Men selv om det ikke har vært bekymringsfritt har det vært en fantastisk opplevelse for begge to.

- Jeg innså plutselig at i dag er min siste dag på jobb. Det har vært helt ekstremt gøy å være med på UKA. Men så er det et verv som bare plutselig tar slutt når festivalen er gjennomført. Det er litt vemodig, sier Hagen.

Gikk fra musikk til studier under pandemien

Da pandemien startet drev han på som musiker i Oslo og innså at det kanskje kunne være lurt å ha noe mer stabilt å drive på med også. Sånn endte han opp med å starte på Bygg ved NTNU for et drøyt år siden.

Men han hadde ikke lyst til å legge fra seg musikken helt, det var derfor han tok opp alle rådene han hadde fått fra kjente og meldte seg opp i UKA.

- Det har vært litt sosialt sjokk egentlig, å gå fra måneder med å bare møte noen få folk til å plutselig skulle være med 2000 frivillige. Men jeg sitter igjen med en helt utrolig samholdsfølelelse, sier Hagen.

For Hagen er det første gang han er med på UKA. For Aas er det tredje gang. Forrige gang var hun med å pusse opp lokalene i Strossa som da ble en ginbar. Denne gangen hadde hun lyst til å gjøre noe annet.

- Når jeg ser konserten jeg har planlagt endelig gå av stabelen så er det så utrolig tilfredsstillende. Da kan jeg virkelig se resultatet av alt arbeidet jeg har lagt ned veldig umiddelbart og konkret. Jeg ser at dette var bra og kult og publikum digger det.

Svett moshpit som høydepunkt

Hun trekker fram den første konserten med UKAs artist, trap-gruppa VIKING_DEATH_TRAP.EXE på Klubben.

- Jeg har aldri sett klubben så stappfull og da konserten var ferdig var alle helt gjennomvåte av svette, sier hun.

- Ja! Jeg var på vei inn helt på starten og da var det allerede folk på vei ut fordi de hadde moshet i 15 minutter og ikke taklet mer, legger Hagen til.

Det kan vel knapt være noe mer tydelig tegn på at restriksjonene er borte enn svette folk som slenger seg sammen i en stor mølje av mennesker i et litt for trangt lokale.

For Aas, som ikke lenger er student ved NTNU var det så viktig å få være med på UKA at hun fikk gjort en avtale så hun kunne studere på avstand fra Trondheim ved Universitetet i Tromsø.

- Jeg har begynt på samfunnsplanlegging der og så var de så hyggelige å tilpasse studiet for meg, så jeg kunne delta på avstand. Det er skikkelig kult at et annet universitet anerkjenner UKA så mye at de var villige til å ordne det.

Serverer mange hundre frivillige hver kveld

En av de som ikke har vært med på å utforme eller framføre det kulturelle programmet, men som heller har servert dem er Edvard Solli. Han er en såkalt hyggefunk under UKA. De lager matpakker til de andre UKEfunkene som jobber under festivalene. I tillegg bestiller de inn mat som de serverer til de frivillige.

- På de travleste dagene pakker vi 250 matpakker. Under konserten med Veronica Maggio og Gabrielle i Dødens dal serverte vi rundt 500 frivillige på en kveld, forteller Solli.

Han kom rett fra videregående til sitt første år på statsvitenskap denne høsten. Da bar det rett ut i UKA også. Han har en bror som var med i UKAs søsterfestival og rival, Uken i Bergen. Vennlig rivalisering til tross, ble han oppmuntret til å søke seg inn i Trondheimsfestivalen.

- Det er et veldig givende verv fordi jeg får sånn innblikk i hva slags hverdag de andre frivillige har, sier han.

UKA blir en slags smeltedigel der han kan møte studenter fra alle slags studier og bakgrunner, men det har også blitt et naturlig samlingssted for studiekameratene til Solli, ettersom han også har fått deltatt en del som «vanlig deltaker».

- Jeg har fått vært på flere konserter med studievenner, Arif-konserten var helt utrolig, det var jo den første store konserten jeg hadde vært på siden korona, så det var helt magisk. Det er så utrolig mange forskjellige ting man kan oppleve under UKA. Jeg har også dratt på noen arrangement for meg selv, bare for å bli kjent med nye folk.

Mer enn en kulturfestival

Solli har hatt fadderuke, men UKA har likevel blitt en slags introduksjon til studentkulturen og studentfrivilligheten.

- Det er utrolig flaks at det har klaffet så godt for festivalen. Det er som UKEsjefen Max Meinich sa på starten, at Norge åpnet, så var UKA der for å feire det.

Han sier at da han begynte som student hadde han bekymringer for at ting ikke skulle bli «normalt», altså uten restriksjoner. Det har det heldigvis for det meste vært, men det vanlige føles fortsatt litt uvanlig under denne UKA.

- Alle har på en eller annen måte blitt preget av pandemien og da føles det litt rart å plutselig ha den brå overgangen. Men samtidig så er det noe som gjør at denne UKA er det grunn til å feire ekstra mye. Det blir mer enn en kulturfestival, det blir gjenåpningsfeiringa for alle Trondheimsstudentene.

Det er liten tvil om at det for Solli er noe som har gitt blod på tann for frivilligheten.

- Jeg driver allerede å snakker med folk om hva slags ting det kan være mulig for meg å bli med på neste semester på Samfundet. Så er det to UKEr til i løpet av masterløpet mitt og de vil jeg definitivt få med meg, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.