Søknadsfristen for høyere utdanning nærmer seg

I år tilbys det 74.741 studieplasser ved landets fagskoler, høgskoler og universiteter, ifølge Samordna opptak. Dette er marginalt flere enn i fjor, men like fullt ny rekord.

- Det er mange spennende utdanninger å velge for dem som nå skal begynne å studere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til NTB.

- Det er jo selvsagt viktig å velge noe man vil, samtidig vil jeg anbefale å sette seg inn i hva samfunnet trenger og som gir en trygg og god jobb, legger han til.

Kan bytte rekkefølge fram til juli

Fristen for å søke utløper onsdag klokken 14. For de som har søkt på universitet eller høgskole, kan man fremdeles bytte om å rekkefølgen på studieretningene man har søkt helt fram til 1. juli.

For dem som har søkt fagskole, kommer søknadsvaret allerede 20. mai med frist om å svare 27. mai. For universiteter og høgskoler er svaret klart 20. juli, mens svarfristen er 24. juli.

Årets søkertall blir publisert 27. april.

I fjor søkte 154.088 personer om opptak til høyere utdanning via Samordna opptak, en økning på 2,2 prosent fra året før. Tekniske problemer på grunn av for mye pågang i timene før fristen gikk ut, førte til at fjorårets søknadsfrist ble utvidet med 12 timer.

Tredje år med fagskoleopptak

Årets studieplassene er fordelt på 1.760 studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter.

1.317 av studiene er ved 27 universiteter og høgskoler, mens 24 fagskoler tilbyr 443 studier. 2022 er tredje året med fagskoleopptak ved Samordna opptak.

Flere søkere burde få øynene opp for utdanningsmulighetene i fagskolene, mener viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO. Hun peker på at fagskole var det utdanningsnivået hvor NHO-bedrifter manglet flest folk i fjor.

- Denne mangelen var på nesten 13.000 nyansatte. Det viktigste er likevel at ungdommen har brukt påsken godt til å søke på internett, snakke med bekjente og gjøre seg opp en mening om hva de vil studere, sier Hauglie til NTB.

Behov for IKT-kompetanse

Hun trekker også fram grønn kompetanse og IKT-kompetanse som etterspurte fagområder blant NHOs medlemsbedrifter.

- Mer enn halvparten av våre bedrifter oppgir at deres kompetansebehov i stor eller noen grad blir påvirket av klima- og miljøhensyn.

I tillegg oppgir nær halvparten av NHO-bedriftene at de har et udekket behov for IKT-kompetanse.

- Dette gjelder både digital spisskompetanse og breddekompetanse. NHO oppfordrer derfor flere til å søke seg til IKT-studier. Og alle bør tenke på hvordan studievalget også gir digital kompetanse innenfor det studiet en velger.