Regjeringen vil endre reglene for å bli universitet

Nå vil regjeringen fjerne krav om fire doktorgradsprogrammer og la institusjonene samarbeide om doktorgradsutdanning. Det skal også bli enklere for vitenskapelige høgskoler å bli universitet, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch ventes å presentere de nye tiltakene når hun innleder årskonferansen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Oslo i dag tirsdag.

- Forskning og høyere utdanning spiller en nøkkelrolle når vi skal ruste Norge til å møte dagens og morgendagens største utfordringer. Vi må være sikre på at vi bruker ressursene i denne sektoren på best mulig måte. De kravene vi stiller, skal ikke føre til unødig byråkrati eller flytte ressursene bort fra kjerneoppgavene til universiteter og høyskoler. Derfor endrer vi hva som kreves for å bli universitet i Norge, sier Borch.

Det har skjedd store endringer innen høyere utdanning de siste årene med nye universiteter og stadig færre statlige høyskoler. Flere fusjoner har ført til at Norge har gått fra fire til ti universiteter, mens antallet statlige høyskoler er redusert fra 26 til fem. Nå har regjeringen vurdert forslagene fra ekspertgruppen som gikk gjennom kriteriene for akkreditering som universitet.

– De nye kravene er bedre tilpasset dagens virkelighet, og vi vil sørge for at nye universiteter kan bruke ressursene sine bedre og dyrke sin profil. Slik sikrer vi høyest mulig kvalitet til beste for ansatte, studenter og samfunns- og arbeidsliv, sier Borch.

Slik vil regjeringen endre reglene: 

Fra fire til ett dekkende doktorgradsprogram

I dag kreves det fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering. Det har gjort at institusjonene har måttet legge mye innsats og ressurser i å opprette nye ph.d.-utdanninger. Dette er også et særnorsk krav. Nå vil regjeringen endre reglene og kreve minst én doktorgradsutdanning, som skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige profil.

– Vi har ingen nytte av at det bygges opp flest mulig små doktorgradsutdanninger bare for å møte et formalkrav. Det er faglig uheldig og sløsing med ressurser. Derfor vil kreve at institusjonene driver minst én doktorgradsutdanning alene og åpner for at de kan samarbeide med andre institusjoner om andre doktorgradsutdanninger, sier Borch.

Institusjoner med stor faglig bredde må ha flere doktorgrader for å oppfylle kravet om at doktorgradsutdanningen skal dekke vesentlige deler av den faglige virksomheten. Det gjør at kravene blir mer i tråd med det som er vanlig i andre land.

Forenklet søknad 

I dag har Norge ni vitenskapelige høyskoler, som har spisset profil og holder et høyt faglig nivå. Regjeringen vil derfor at dagens vitenskapelige høyskoler skal kunne bli universitet etter en forenklet prosedyre. Dette kan blant annet gjøre internasjonalt samarbeid lettere.

­– Vi vet at det å ha universitetsstatus er en fordel når det gjelder å samarbeide om forsking internasjonalt, nå får de vitenskapelige høyskolene en mulighet til å oppnå slik status, sier Borch. 

Minst 5 ph.d-kandidater årlig

Det skal fortsatt være krav om stabil forskerutdanning, som er et av de viktigste kjennetegnene ved et universitet og som sørger for høy kvalitet. Volumkravet skal være knyttet til institusjonen heller enn til det enkelte doktorgradsprogram.

– De nye kravene vil komme på høring. Vi sikter mot å stille krav om at for å bli universitet, må institusjonen ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år over en treårsperiode og at de må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter i gjennomsnitt over en femårsperiode. Det vil som i dag, også være en rekke andre faglige krav, sier Borch.

Store og brede institusjoner som må ha flere doktorgradsprogram for å dekke bredden i virksomheten, vil i praksis måtte ha høyere volum enn minimumskravet.

Besluttes i statsråd

Fordi institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning er et spørsmål av stor nasjonal betydning, skal fortsatt beslutninger om endring av institusjonskategori tas av Kongen i statsråd, på grunnlag av en faglig vurdering fra NOKUT.

– Hvordan vi bygger universitets- og høyskolesektoren i norsk høyere utdanning er og skal fortsatt være et politisk spørsmål, sier Borch.

Lov- og forskriftsendringer skal på høring

Kunnskapsdepartementet vil jobbe mer med å utarbeide kravene framover, og tar sikte på å sende forslag til endringer i universitetskravene på høring i løpet av våren 2024. Planen er at nye regler skal tre i kraft fra 1. januar 2025. Departementet vil gå gjennom alle reglene for akkreditering og tilsyn i høyere utdanning. Som del av dette arbeidet vil departementet samle reglene som i dag ligger i departementets studiekvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift til en felles forskrift for akkreditering og tilsyn.