Vil øke semesteravgiften med 15 prosent: - Er vant til at ting blir dyrere

- Jeg har ikke tenkt så mye på hva semesteravgiften faktisk går til, sier Dina Johansen.

Sammen med medstudentene Paula Drage og Sara Elise Rasmussen betaler hun en avgift hvert semester som går til velferdstilbudet for studenter. Rasmussen har fått med seg at semesteravgiften potensielt skal øke med 90 kroner til høsten. Det har verken hun eller venninnene noe imot. 

- Vi tar det uansett veldig for gitt at det er så og si er gratis å studere i Norge, sier hun. 

- En stor prosentvis økning 

Semesteravgiften økte sist i 2020 og 2021, hvor den til sammen økte fra 580 til 600 kroner per semester. Torsdag skal Velferdstinget vedta om semesteravgiften nå skal øke med 15 prosent fra høstsemesteret 2024. 

 - Det er en stor prosentvis økning. Vi har vært igjennom en lang prosess for å finne ut hva som er riktig pris.

Det forteller leder av velferdstinget, Øystein Fruseth Christiansen. Ifølge Christiansen har Velferdstinget vært i mange møter med SiT for å finne ut hva som er riktig å betale for studentene. 

- Vi vil sikre at vi har en god begrunnelse for hvorfor det er riktig å øke avgiften nå, sier han.

Tomme for penger

Christiansen forteller at dersom det hadde vært justert for konsumprisindeksen hadde avgiften kommet på rundt 720 kroner. Derfor mener han at en økning fra 600 kroner til 690 kroner er rimelig. 

- Dersom avgiften ikke øker, må aktiviteten i Sit reduseres og det kan bli et underskudd på mange millioner. Derfor må det gjøres noe nå, sier Christiansen.

Ifølge sakspapirene for møtet er det flere aspekter som påvirker Velferdstingets økonomi. Tidligere har Velferdstinget hatt muligheten til å finansiere underskudd og nye forpliktelser gjennom et reguleringsfond.

Reguleringsfonet er sparekontoen til Velferdstinget, og kan brukes for å få budsjettet deres til å gå opp. Fondet bygges opp i gode perioder og ned i dårlige perioder. Etter et uventet negativt resultat i 2023 er det ikke lenger midler i reguleringsfondet. 

Jobbes med å holde utgiftene lave 

Monja Lien Jakobsen er styreleder i Sit. Hun forteller at det jobbes med å holde avgiftene for studentene så lave som mulig. Selv om Sit henter inntekter fra områder som studentboliger og treningstilbud, har prisøkningen i samfunnet ført til at de ikke ser noen annen utvei enn å øke semesteravgiften.

- Hadde det vært mulig å dekke kostnadene på andre måter hadde vi gjort det, men dersom vi skal opprettholde tilbudet vi har i dag må vi øke semesteravgiften, sier Jakobsen.

Hun etterlyser også mer støtte eksternt.

- Vi trenger støtte ekstern for å kunne holde utgiftene til studentene så lave som mulig, sier styrelederen.

Jakobsen forteller at Sit har et ønske om å utvikle tilbudene på lengre sikt. Nå handler det imidlertid om at det trengs inntekter slik at tilbudene kan fortsette som vanlig. 

Alt blir dyrere

I sakspapirene står det også at Velferdstinget mener at en økning i studieavgiften skal bidra til å styrke Sit Råds tjenester, støtten til studentfrivilligheten og å bygge opp igjen reguleringsfondet. 

Masterstudenten Stian Skjævestad synes det er kjipt at avgiften kan komme til å øke. Samtidig har han forståelse for at semesteravgiften må følge prisveksten ellers i samfunnet.

- Alt blir dyrere. En økning på 15 prosent er i tråd med prisøkningen ellers, sier han.

Som student har han blitt godt vant med at ting blir dyrere. Derfor tror han ikke 90 kroner ekstra i halvåret til utgjøre en stor forskjell på budsjettet.

- Jeg tenker uansett at økningen i studiestøtten gjør opp for det, sier han. 

Skjævestad forteller at han aldri har følt at semesteravgiften har vært spesielt høy. Samtidig etterlyser han tydeligere informasjon om hva den faktisk går til. 

- Det hadde vært enda mer lystbetont å betale avgiften om man hadde litt mer oversikt over hva pengene gikk til. 

Får alltid bruk får 90 kroner ekstra

Sebastian Arntzen og Elias Thingbø tror heller ikke 90 kroner ekstra hvert semester vil utgjøre en stor forskjell. 

- Vi får mer i lån og stipend, men det utgjør egentlig ikke så mye forskjell når alt annet øker, sier Arntzen. 

Studentene forteller at de alltid har bruk for 90 kroner ekstra. Samtidig mener de at det heller bør rettes fokus mot andre utgifter som rammer studenter enda hardere. 

- Det bør heller settes mer fokus på at leieprisene har blitt latterlig høye, mener Arntzen.

Førsteårsstudentene forteller også at pensumbøkene er en betydelig utgift på budsjettet.

- Den ene boka jeg kjøpte kosta over 1000 kroner, sier Thingbø.

Vil gi økonomisk handlingsrom

I sakspapirene mener saksbehandler Kamilla Elene Samuelsen det er viktig å se helheten av semesteravgiften på sikt.

«Dersom man velger å øke semesteravgiften med mer enn foreslått minimum, så vil det gi et økonomisk handlingsrom for Velferdstinget i årene som kommer. Både for å kunne øke kapasiteten hos Sit Råd, men også for å kunne bygge opp midler i reguleringsfondet igjen», står det i sakspapirene.

Møtet der det skal vedtas om semesteravgiften skal øke vil foregå torsdag 14.mars, klokken 16 på Kalvskinnet. Saken om økt semesteravgift tas opp klokken 18:50. Christiansen oppfordrer studenter som er interessert i å diskutere mulige problemstillinger til å delta. 

- Vi er spent på reaksjonene, sier han avslutningsvis.