Ser NTNUs lederskikkelser fram til en Eikrem-rettssak?

Det er taust om Eikrem-saken om dagen. Dette til tross for at det bare er to uker til avskjedssaken skal avgjøres av NTNUs styre. Ledende krefter har holdt på i tre(!) år for å få ham sparket, og NTNU har brukt minst tre millioner kroner til eksterne advokater – og store interne ressurser – for å «etterforske» ham.

Men dette innlegget skal ikke handle så mye om Eikrem, men om diverse NTNU-lederes kommende opptreden i rettsalen. For Eikrem har gjort det helt klart at han går til sak mot NTNU hvis avskjedigelsen opprettholdes. Rektor, prorektor og tidligere dekan på Eikrems fakultet, nåværende og tidligere direktører, de to kollegene som drev drev «privatetterforsking» om hans politiske holdninger, nåværende og tidligere leder på hans institutt (sosialt arbeid) – alle vil forvente å måtte stille hvis de blir innkalt som vitner.

Der vil sannsynligvis erfarne arbeidsrettsjurister som har uttalt at NTNU har en dårlig sak, også bli innkalt (som professorene Olav Torvund, UiO og Johan Giertsen, UiB). Kontrasten mellom hva slike vil si, og hva NTNU-vitnene vil forsøke seg med når de blir eksaminert, kan bli til dels pinlig for disse vitnene.

For hva skal de svare på spørsmål som dette:

-Hvorfor har dere Eikrem i fullt arbeid som faglærer i tre emner ved instituttet høsten 2021 og uten at dette har ført til problemer med kolleger eller studenter, når dere samtidig grep til det ekstraordinært sterke virkemiddelet avskjedigelse, allerede før sommerferien?-Hvorfor holdt dere ikke avtalen som står i referatet fra møte dere hadde med Eikrem i november 2020 om å komme tilbake for å diskutere Eikrems framsatte forslag om omplassering?

-NTNU er med i IA-avtalen (om «inkluderende arbeidsliv»). Denne forutsetter at man prøver omplassering i slike situasjoner. Valgte dere arbeidslivets dramatiske og sjeldne virkemiddel avskjedigelse, for å slippe å forholde dere til forpliktelsene i IA-avtalen?

-Hvorfor svekker det NTNUs omdømme at noen anonymt og på fritida har likt eller kommentert noe på Facebook? -Svekker det i så fall ikke omdømmet mer at dere forgjeves og med betydelig mediedekning har brukt store ressurser på å koble dette til en konkret faglærer ved NTNU?

-Hvorfor våger dere å gripe til avskjedigelse når dere ikke en gang klarer å bevise hvem som står bak?

-Er det deres syn at i tillegg til en faglærers akademiske og pedagogiske kvalifikasjoner, så bør NTNU også – slik det påviselig er gjort i denne saken – praktisere etterforskning av hva slags livssyn og partipolitiske sympatier en faglærer eller søker måtte ha? Hvordan skal dette organiseres? Er dere klar over at slikt er ulovlig?

-Ser dere at dette er en prinsipielt svært viktig sak som legger føringer for alle universiteter, og burde dere da ikke vært mer tilbakeholdende med å gå så hardt til verks?

Dette er bare noen av de spørsmål rektor, prorektor og tidligere dekan på Eikrems fakultet, nåværende og tidligere direktører, de to kollegene som drev «privatetterforsking» om hans politiske holdninger, nåværende og tidligere leder på hans institutt – kan tenkes å få. Mediene vil sjølsagt dekke dette fordi saken – den første politiske avskjedigelsen av en faglærer på et norsk universitet – har så stor prinsipiell interesse. Og mediene vil ikke være mindre interessert når de aner at det her kan oppstå episoder med utilsiktet underholdningsverdi under utspørring av noen av NTNU-vitnene. Og dette vil pågå i dage- eller ukevis.

Har dere ikke andre, viktigere og – ikke minst – mer meningsfylte ting å jobbe med?