Ytring

- Professorene ved NTH var preget av en sterk kultur for integritet og uavhengighet

- Ukulturen ved NTNU er av relativt ny dato og har liten utbredelse, i alle fall i teknologimiljøet på Gløshaugen som jeg kjenner, skriver professor Sigurd Skogestad i denne replikken til en kommentar i Adressa.

- Professorene ved NTH lot seg aldri diktere fra industrien. Jeg vil gjerne se dokumentasjon som viser at mitt inntrykk er feil, skriver Skogestad i denne ytringen, for anledningen flankert av Gløshaugen-professorene Bjørn Skallerud (til venstre) og Bjarne Foss.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Jeg er enig i at det trenges en opprydning i forståelsen av akademisk ytringsfrihet på NTNU og jeg kom med konkrete forslag til rektor for 2 år siden som jeg gjentar i disse dager.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Men jeg protesterer på myten om dette skal være «eldgammelt grums» som del av en «eldgammel ukultur» som NTH har stått for og som «sitter i veggene på Hovedbygningen på Gløshaugen» (Adressa-kommentar fra Trygve Lundemo, bak betalingsmur). Ja, det var tett samarbeid mellom næringslivet og professorer ved det gamle NTH. De var «lydhøre for innspill fra norsk industri» og NTH ble «opprettet for å tjene norsk næringsliv» (Knut Holtan Sørensen, innlegg i UA).

Men jeg kan ikke se at dette var en ukultur. Tvert imot, mitt klare inntrykk er at professorene ved NTH var preget av en sterk kultur for integritet og uavhengighet. De var utnevnt av Kongen og satte lojaliteten til faget og landet foran næringslivets interesser. Professorene lot seg aldri diktere fra industrien. Jeg vil gjerne se dokumentasjon som viser at mitt inntrykk er feil.Det som skjedde mellom Norsk Industri og NTNUs rektor nå i det siste, bør vel tilskrives et ønske om å gjøre en god jobb for å opprettholde et godt forhold til industrien, uten at alle vurderinger ble gjort.

Jeg vil derfor mene at ukulturen ved NTNU er av relativt ny dato og har liten utbredelse, i alle fall i teknologimiljøet på Gløshaugen som jeg kjenner. Heldigvis, for det gjør ryddejobben enklere.

Etter at jeg skrev disse linjene kom jeg til å tenke på et konkret eksempel fra mitt eget fagmiljø, og det er professor Leif Tronstad, kjent fra TV-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015. Tronstad var dosent og professor ved NTH fra 1931 til 1942 da han ble avskjediget av Quisling. Avskjedigelsen ble opphevet av Kongen i 1945 men da var dessverre Tronstad allerede død. 

I 1933 kontaktet Tronstad kontaktet Norsk Hydro med henblikk på å utvikle tungtvannsproduksjonen ved Hydros anlegg på Rjukan, og han var i den forbindelse engasjert av Hydro som vitenskapelig konsulent. I 1934 ble han konsulent for Norsk Aluminium Co.. Jeg har aldri hørt at disse forbindelsene er omtalt som grums og del av en ukultur. 

En annen kjent person fra mitt fagmiljø er John Ugelstad, dosent og professor i industriell kjemi fra 1956 til 1997. Han oppfant de monodisperse Ugelstadkulene som blant annet ble hedret med et frimerke i 2021. Også han arbeidet tett sammen med norsk industri gjennom alle år.