NTNU er ikke tjent med at ikke alle byer er representert

NTNU fusjonerte for å bli fremragende sammen! Målet var å lage Norges største, mest spennende og innovative universitet. Kongstanken var at vi sammen skulle videreutvikle kvaliteten innenfor forskning og undervisning, og løse samfunnsoppdraget vårt enda bedre enn vi klarte hver for oss. En av betingelsene for fusjonen var å skape tettere samarbeid og integrering mellom disiplinfag og profesjonsfag. Fusjonsplattformen understrekte hvordan «koblingen mellom profesjons- og fagdisiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig, og fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers». Motivasjonen for fusjonen var altså ikke at vi skulle redusere kostnader, eller å si opp ansatte, men å bli bedre sammen!

Til tross for at det nå er en stund siden 2016 og fusjonsprosessen formelt ble avsluttet, kan vi stille oss undrende til om prosessen tok høyde for å sikre styrerepresentantskap ved de ulike campus. Vi ser nå at det ikke er styrekandidater blant de fast ansatte fra Ålesund eller Gjøvik. Viserektor ved NTNU i Ålesund Anniken Magerholm Fet uttaler at dette er ille. Jeg stiller meg undrende til hvordan dette kunne bli en realitet. Når hele 16 kandidater har meldt seg til å fylle de tre plassene for faste vitenskapelige ansatte i NTNU-styret og både Gjøvik og Ålesund er fraværende i denne prosessen, blir jeg bekymret for NTNUs videre utvikling. Jeg har troen på at de tre representantene som blir valgt inn vil gjøre en god jobb, men har fusjonsprosessen tatt høyde for ønsket om å forene styrkene i komplementære fagmiljøer og vekselvirkningen av de ulike institutters synspunkt? Er ikke NTNUs styre og NTNU som organisasjon bedre tjent med et bredt kandidatur fra ulike geografiske plasseringer?

Det kan tyde på at motivasjonen til å påta seg ansvar med et demokratisk mandat i ryggen er utfordrende, og kanskje spesielt utfordrende for Ålesund og Gjøvik. Jeg stiller meg selvfølgelig spørrende til hvordan jeg kunne ende opp som eneste kandidat inn i styret fra satellittene. Og jeg funderer på om fusjonen har tatt høyde for alle momenter relatert til valgdeltakelse og sikre kandidatur fra de ulike institutt. Jeg registrerer også den grunnleggende uenigheten, mellom viserektor i Ålesund Anniken Magerholm Fet og Forskerforbundets tillitsvalgte i Gjøvik Erik Hjelmås, angående viktigheten av styrets sammensetning. Her må jeg si at jeg støtter viserektor i Ålesunds uttalelser om at det absolutt er behov for representanter fra utenfor Trondheim. Fet uttaler at hun i løpet av sine fire år som viserektor, har sett at det stadig glemmes at det er campus utenfor Trondheim, og spesielt i styresammenheng. Jeg støtter også Fets uttalelser om å se på valgreglementet og få inn at det skal være en representant i styret som ivaretar campusene utenfor Trondheim.

Det må være ønskelig med geografisk spredning og det er vanskelig for meg å se at et styre bestående av kun representanter fra Trondheim representerer NTNU som en samlet helhetlig organisasjon. Likeverdighet er utfordrende, og det er bekymringsfullt når faste ansatte fra ulike institutter ikke stiller til valg. Hva dette skyldes, er et vanskelig spørsmål å svare på, men det må helt klart stilles! Og det må helt klart svares ut! NTNUs styrke er at vår tekniske-naturvitenskaplig hovedprofil kombinert med faglig bredde og tverrfaglighet kommer til syne. Det er dette felleskapet vi må videreutvikle og ha søkelys på fremover! Ålesund og Gjøvik er ikke tjent med å være «underdogs» i denne sammenhengen. NTNU er heller ikke tjent med å videreutvikle kvaliteten innenfor forskning og undervisning og løse vårt store samfunnsoppdrag uten at alle campuser er representert.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.