Viktig med strukturell likeverdig behandling av styrevalgs representanter!

Jeg stiller til valg for de midlertidige ansatte i NTNU fordi jeg har god kjennskap til utfordringene de står ovenfor. Både ved at jeg nå er stipendiat ved NTNU i Ålesund, sitter i utvidet ledergruppe ved Institutt for Helsevitenskap og har vært midlertidig ansatt ved annen utdanningsinstitusjon. Midlertidig ansatte står overfor utfordringer som faste ansatte av og til er blinde for og som har strukturelle og regulatoriske forklaringer. I forbindelse med valget av rektor i Oslo så kom disse problemstillingene på dagsorden, ved institusjonell frykt for å pådra seg forpliktelser til å gi ansatte fast jobb. En lovtolkning som sier at midlertidig ansatte som utfører oppgaver som inngår i universitetets ordinære virksomhet, lettere vil kunne kreve stilling etter den såkalte treårsreglen er en «ukultur» som ikke må aksepteres.

Dette betyr at midlertidig ansatte i mange tilfeller hindres i å gjøre oppgaver som vil telle i vurderingen av deres kompetanse ved søknad til en fast stilling. De fleste midlertidige ansatte har nok dårligere rammebetingelser enn de faste ansatte og vil nok oppleve forskjellsbehandling på forskjellige plan. Å være en stemme inn i styret for å motarbeide dårligere rammebetingelser for midlertidig vitenskapelig ansatte er derfor en klar hjertesak for min del.

Styret er NTNUs høyeste styringsorgan og sitter med makten til å bestemme over drift og strategi for hele organisasjonen. NTNU er en langstrakt organisasjon og mitt daglige virke er ved campus Ålesund. Jeg var innforstått med at dette ville være en utfordring for mitt kandidatur. Jeg håpet likevel at erfaring, oversikt og det å være en samlende kandidat for alle midlertidige ansatte ville appellere til hele valgkretsen. Dessverre allerede før valgdebatten, så oppdaget jeg at dette ikke ville være et valg på tilnærmelsesvis like vilkår. Valgdebatten foregikk i Trondheim og på grunn av koronasituasjonen og på grunn av lojalitet til anbefalingene om å unngå unødvendige innenlandsreiser, var et av premissene for deltakelse at valgkandidater var hjemmehørende i Trondheim og omegn. I etterpåklokskap skulle jeg foreslått at alle kandidatene burde delta over Zoom for å unngå forskjellsbehandling. Det er også noe ironisk ettersom dette er et eksempel på strukturell forskjellsbehandling. Blant annet på grunn av dette anså jeg mulighetene mine for å nå opp i valget for å være små og jeg valgte derfor å gjøre et poeng ut av forskjellsbehandlingen ved å avstå fra å delta.

Etter at valget var i gang, ble jeg oppmerksom på ytterligere institusjonell forskjellsbehandling og jeg valgte å sende en bekymringsmelding til valgstyret. Jeg synes det er svært bra at valgstyret tok bekymringsmeldingen på alvor og jeg har ikke noe imot at de behandlet min bekymringsmelding som en klage og hvor de innstiller på at klagen gis medhold. Jeg synes videre at det er bra at de nå ønsker å se på «kulturen» rundt valg.

Flere innlegg i UA tar opp viktige problemstillinger knyttet til det å få fram kandidater også fra Gjøvik og Ålesund. Valgkomiteen har nok vært bevisst denne problemstillingen, men universitetsloven gir ikke anledning til å etablere geografiske valgkretser. Jobben med å få fram flere kandidater og legge til rette for valgkamp som gir mest mulig like muligheter for kandidater til å presentere seg og sine synspunkter er derfor i sin spede spire på nåværende tidspunkt. Oddsen for å nå fram ved valget tenderer til å ha sammenheng med størrelse. Ansatte stemmer ofte på kandidater fra eget fagmiljø, fakultet og fagforeninger. Det er bare unntaksvis at noen klarer å sanke stemmer på tvers av hele organisasjonen, men de er gjerne kjent på ett eller annet vis.

Jeg tror leder av DION Idd Andrea Christensen på at de ikke reflekterte over «at denne gangen stilte Dions leder til valg.» Dette er noe de burde ha reflektert grundig over. Dions leder er selvsagt valgbar, men om styremedlem skal Dions leder representere alle midlertidige ansatte. Det vitner om begrenset oversikt over mulige interessekonflikter. Blindhet for den strukturelle og institusjonelle forskjellsbehandlingen det innebar å drive valgkamp på institusjonelle plattformer på fakultetsnivå ble også bagatellisert. Jeg tror også på Atefe R. Tari ved at dette ble gjort i god tro, men jeg er ikke enig i at det er valgstyret som må klandres for dette. Her må MF fakultetet bevisstgjøre seg ansvar de har for likeverdig behandling av styrevalgs representanter. Når MH fakultetet bruker institusjonelle plattformer for å fremheve hennes kandidatur, sier de samtidig at de støtter hennes representantskap og ikke andre som tilhører samme fakultet. Det er viktig at de omslutter en kultur som omfatter alle midlertidige ansatte i hele NTNU. Til orientering vil jeg opplyse om at også jeg er en del av MH fakultetet, men jeg antar at fakultetet var blindet for interessene til de midlertidige ansatte utenfor Trondheim.

Når styret nå vedtok å følge valgstyrets innstilling om å underkjenne valgresultat, samt gjennomfører omvalg, støtter dette at sannsynligheten for at ulik eksponering i institusjonell sammenheng sannsynligvis har påvirket valgresultatet. Jeg synes det er veldig bra at denne misæren medfører en gjennomgang av kulturen rundt valg. Man bør legge til rette for en kultur som sikrer at valgte styremedlemmer representerer hele sin valgkrets og ikke bare organisasjoner eller institutt. Man bør videre legge til rette for en kultur som sikrer likebehandling til tross for geografi. Men mest av alt så bør man få en kultur som motvirker den strukturelle forskjellsbehandlingen under pågående valg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.