Innsyn i advokatrapport:
Mener Eikrem er ansvarlig, men kan ikke vise til rettslig praksis
Advoktatfirmaet finner ingen rettslig praksis eller teori å bygge på i sin konklusjon om at Eikrem kan stilles til ansvar.
Advokatfirmaet har ikke fått dokumentert at Eikrem står bak ytringene, men mener han er ansvarlig som bruker av Facebook-kontoen
Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
NTNU sendte tirsdag ettermiddag ut Simonsen Vogt Wiigs granskningsrapport til en rekke medier. Her er hovedinnholdet.
Rapporten er sendt ut før Øyvind Eikrem har fått avgitt kontradiksjon. Advokaten hans, Christoffer Hjelde i Forskerforbundet, sitter nå og skriver et svar på rapportens innhold.
Verken Forskerforbundet eller Eikrem vil kommentere at rapporten gjøres offentlig.
Det er en sladdet versjon av rapporten som er sendt ut til media, som en reaksjon på at flere har bedt om innsyn.
Fins ikke rettslig praksis
Rapporten har som tittel «Rapport fra undersøkelse i tilknytning til artikkel i Filter nyheter 20. februar 2020». UA har lest rapporten og her er de fire hovedpunktene:
- Advokatfirmaet mener én ytring og ett liker-klikk er hatefulle ytringer i strid med straffeloven.
- De kan ikke dokumentere at det er Eikrem som faktisk har skrevet ytringene, men holder ham ansvarlig siden han har disponert Facebook-kontoen. De kan ikke utelukke at det er andre som har brukt samme konto.
- De mener innsynet i Eikrems e-post bekrefter at han brukte kontoen. Innsynet ga ikke svar på om det var han som skrev ytringene.
- De slår fast at det ikke fins noen rettslig praksis for å holde en person ansvarlig for ytringer andre har fremmet på en felles Facebook-konto (altså at problemstillinga ikke har vært behandlet i rettsapparatet).
Dette mener de er straffbart
De ytringene som SVW mener er brudd på straffeloven – og straffbare - er reaksjonen på en artikkel fra ei innvandringsfiendtlig nettside med overskrift: «Asylsökaren Abdullah: «Jag har kommit for å stanna för evigt – inte jobba».
Artikkelen ble delt og i kommentarfeltet skrev pseudonymet Dwayne Elizondo Camacho:
«Han der kunne jobbe i bomullsåkeren. Og med en god slavedriver, så kunne kanskje litt bli gjort på tross av den elendige innstillinga.»
Under pseudonym ble det også, i en annen sammenheng, trykket liker på en kommentar hvor det sto: «sorte svin!»
Selv om SVW mener at de andre ytringene som har vært omtalt i media ikke er straffbare, mener advokatfirmaet likevel at de kan tillegges vekt ved vurdering av pliktbruddets alvorlighetsgrad. «Hvorvidt de skal vektlegges i denne forbindelse, vil i stor grad avhenge av hvorvidt de underbygger/forsterker de straffbare ytringene.»
Ingen praksis, ingen teori
I rapporten poengteres det at det ikke fins noen rettslig praksis eller teori for å holde en person ansvarlig for ytringer andre har kommet med på en felles Facebook-konto.
«Det sentrale spørsmålet blir da hvilket ansvar hver av disponentene har for innholdet som publiseres på en Facebook-kontoen (sic) – uavhengig av hvem som faktisk utfører ytringen», heter det i rapporten.
De skriver:
«Vi har ikke lyktes med å finne rettslig teori og praksis rundt spørsmålet. Nærliggende paralleller kan være medvirkningsansvaret og redaksjonsansvaret – uten at disse er direkte sammenlignbare.»
Deretter skriver SVW hvordan de oppfatter saken:
«Det er imidlertid vår vurdering at dersom en Facebook-konto disponeres av flere personer alene og/eller i fellesskap, så vil i utgangspunktet alle disponentene være ansvarlige for de ytringer som gjøres via den aktuelle kontoen.»
Videre:
«...følgelig er det vår konklusjon at alle personer som disponerer Facebook-kontoen må holdes ansvarlig for de ytringer som publiseres gjennom denne.»
Nå skriver Forskerforbundet på ei tilbakemelding på rapportens innhold innen fristen 4. mai. Fagforeninga reagerte sterkt på at NTNU sendte ut ei pressemelding om konklusjonene før de hadde fått lest rapporten. NTNU forsvarte seg med at de gjorde det av hensyn til arbeidsmiljøet og medieinteressen. Nå er hele rapporten gjort offentlig for mediene.
Det er svært lite som er sladdet i rapporten, i hovedsak navn. NTNU viser til at rapporten er sladdet med hjemmel i offl § 13, jf. fvl § 13 om taushetsplikt. Videre at enkelte deler av det som er sladdet, også er unntatt etter offl § 23 første ledd. Merinnsyn er også vurdert.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
