Anser situasjonen ved NTNU som alvorlig

Saken er oppdatert 02.07 med svar fra Kunnskapsdepartementet.

Tegnene på at det nærmer seg sommer er mange, men få er sikrere enn flengende kritikk fra Språkrådet angående NTNUs bruk av nynorsk.

For like sikkert som lukten av grill, høstvær og avtakende arbeidslyst etter hvert som sommerferien nærmer seg kommer Språkrådets tilbakemelding på NTNUs målrapportering.

Sist vi skrev om rapporteringen i 2019 sa Språkrådet at de hadde ventet en annen holdning fra ledelsens side. To år senere tar de enda sterkere ord i bruk:

«NTNU er eit av landets største universitet. De har studentar frå heile landet. Dei har krav på å få oppfylt dei språklege rettane sine. NTNU er også det universitetet som har fått mest hjelp frå Språkrådet gjennom åra, i form av rådgjeving etter klagesaker og nynorskkurs. Vi har gjentekne gongar vore i kontakt med dykk om saker som gjeld mållova. Ei stor verksemd som NTNU treng solide rutinar, og Språkrådet ser ikkje vilje hjå NTNU til å endre kurs. Overordna departement får derfor kopi av denne tilbakemeldinga. Stoda er etter Språkrådets syn alvorleg.»

3-4 prosent nynorsk

Målloven sier at bokmål og nynorsk skal utgjøre minst 25 prosent hver av alt stoff som lages til et eksternt publikum. Dette til tross rapporterer NTNU om under tre prosent nynorsk i sosiale medier. En rask gjennomgang av poster på NTNUs hovedside på Facebook viser at det de siste to månedene er publisert seks innlegg på nynorsk mot 40 på bokmål.

I tillegg har Språkrådet fått hjelp av sin nye robot Målfrid til å analysere innholdet på NTNUs nettsider, og Målfrids rapport viser at knappe fire prosent av det som står på nettsidene i HTML-format er på nynorsk, dersom en holder det som ligger i Word-dokumenter utenfor.

«Vi ser ikkje noko nynorsk på framsia av ntnu.no.» skriver Språkrådet.

Ett av tre senter får skryt

Rapporteringen omfatter også Skrivesenteret, Matematikksenteret og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, men bare ett av disse tre sentrene får tommel opp fra Språkrådet.

Språkrådet ønsker nemlig å spesielt trekke frem Skrivesenterets bruk av nynorsk i sosiale medier som svært god. «Det skal senteret ha ros for» skriver Språkrådet.

For de to andre sentrene er situasjonen dog mer lik NTNUs hovedkanaler med henholdsvis tre og under en prosent nynorsk.

«Vi ser alvorleg på at nasjonale kompetansesenter som mellom anna har skolen og folk i utdanningssektoren som målgruppe, ikkje viser større vilje til å følgje den språkpolitikken som Stortinget har vedteke.» skriver Språkrådet og gjentar det de også tidligere har gitt NTNU klar beskjed om:

«Vi minner om at det ikkje er valfritt å følgje mållova».

Språkrådet har gitt NTNU frist til 15. august for å komme med en oversikt over tiltak de planlegger å sette i verk for å oppfylle kravene i loven.

NTNU ønsker ikke å svare

Det er prorektor for forskning, Tor Grande, som sitter med ansvaret for NTNUs språkpolitikk, og dermed også den manglende nynorskbruken.

Universitetsavisa har stilt Grande følgende spørsmål:

- Hvorfor klarer ikke NTNU å følge norsk lov?

- I 2017 ble det vedtatt av rektoratet ved NTNU at 1 av 3 poster på sosiale medier skal være på nynorsk. I fjor endte NTNU med tre prosent. Hvordan henger dette sammen?

- Språkrådet sier at den manglende nynorskbruken skjer til tross for at NTNU er det universitetet som har fått mest hjelp. Hvordan henger dette sammen?

- Språkrådet mener NTNU ikke viser vilje til å følge norsk lov. Hva sier du til det?

- Hvordan opplever dere det at Språkrådet nå er såpass oppgitt at de også sender tilbakemeldingen til «mor Kunnskapsdepartementet»?

- Dere er bedt om å melde tilbake med tiltak for å bedre situasjonen innen 15. august. Samtidig har dere også meldt tilbake tiltak tidligere som ikke har ført til nevneverdige endringer. Hva skal dere gjøre denne gangen, og hva må til for at det faktisk skal fungere?

Grande svarer at NTNU ikke ønsker å svare på spørsmålene før de har gitt sin tilbakemelding til Språkrådet.

På spørsmål om hva departementet tenker om kritikken mot en av sine undervirksomheter, hvilke sanksjonsmuligheter de har og hva de vil gjøre videre, svarer statssekretær Aase Marthe Horrigmo følgende:

- Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2021 vist til at Språkrådet har pekt på at et flertall av universitetene og høyskolene ikke innfrir kravet om å bruke begge målformene minst 25 prosent. Departementet har bedt universitetene og høyskolene om å følge opp dette, og sette i verk nødvendige tiltak. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger om at NTNU følger opp for å tilfredsstille kravet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.