Frykter engelsk skal erstatte norsk under styremøter

Mahgol Afshari måtte trekke seg som styrerepresentant ved NTNU fordi hun ikke behersket norsk godt nok. Ved Universitetet i Oslo valgte derimot styret å simultanoversette styremøtet, slik at varamedlem Elisabeth García González skulle få med seg innholdet. UiO har ikke tilsvarende norskkrav som NTNU har.

Problemstillingen har ført til en heftig debatt i kommentarfeltet til UA.

Jørgen Lund, førsteamanuensis i kunsthistorie, mener styremedlemmene bør kunne norsk.

«At det i det hele blir reist tvil om at medlemmer av universitetsstyrer i Norge må beherske norsk, er totalt barokt», skriver Lund.

Han mener det må være innlysende for alle at det ikke er bærekraftig å bruke ressurser og energi på simultanoversetting. Dermed mener han dette indikerer at man er på gli mot å gjøre akademikerengelsk også til ledelsesspråk i norsk adademia.

LES OGSÅ: Hun fikk flest stemmer, men vant ikke valget

Må oppdatere oss til virkeligheten

Men Lund får motbør fra Thomas Sætre Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

«Så veldig barokt er det vel ikke?», skriver Jakobsen. Han påpeker at 9 prosent av studentene og 35 prosent av de ansatte ved NTNU har utenlandsk statsborgerskap. Han mener at kravet om at de må beherske norsk påvirker deres deltakelse i universitetsdemokratiet, og at vi må oppdatere oss til en virkelighet hvor en stor andel av de ved universitetet ikke har norsk som morsmål.

Jørgen Lund slår tilbake, og mener det ikke er å stenge noen ute å basere seg på morsmål i offentlig sektor i Norge.

«Sist jeg sjekket, var skikken slik at hvert land drives på eget språk, og at den som kommer dit og ikke kan språket har et problem», skriver Lund.

Morsmålet må være styrespråk

Han mener ansvaret for å kunne språket der man er, påhviler de tilreisende selv. Og uttrykker sterk bekymring for at morsmålet ikke lenger skal være styringsspråk i akademisk sammenheng.

Jakobsen fastholder på sin side at han ikke ønsker en overgang til engelsk, men at en simultanoversettelse kan være med på å utvide demokratiet vårt.

«Om du ser dette som et knefall for noen større strømninger i tiden, feks identitetspolitikk, anglofisering eller noe annet, får du nesten ta på din egen kappe», svarer han til Lund.

- Tolking bedre enn engelsk som styrespråk

Lasse Hodne, professor i kunsthistorie, sier det er et krav om at man som NTNU-ansatt lærer seg norsk innen en viss tid. Thomas S. Jakobsen påpeker at dette kravet ikke gjelder stipendiater eller postdoktorer, og at rundt 40 prosent av de som disputerer ved norske læresteder har utenlandsk statsborgerskap. Kravet gjelder heller ikke for studenter, påpeker han. Hodne presiserer at han ikke er motstander av bruk av tolk, og at det er en bedre løsning enn å kreve at diskusjonen skal foregå på engelsk.

Også universitetslektor Anders Ulstein ved Institutt for IKT og realfag har kastet seg inn i debatten. Han mener at tolking er en bedre løsning enn å gå over til engelsk i styremøtene, og påpeker at det er en lang tradisjon for at norske selskaper bruker norsk som språk i styrene. Og dette er svært viktig for demokratiet, sier han.

«Jeg hører nemlig sjelden en norsk akademiker snakke engelsk like bra som norsk - vanligvis er forskjellen stor, og ofte faktisk pinlig stor ("This is a very great thing...")», skriver Ulstein.

- Likhet og rettigheter trumfer alt

Spesielt i diskusjoner vil en overgang til engelsk senke kvaliteten, mener han. Internasjonalisering er viktig, men hvor stor pris skal vi betale - og hva når denne prisen går ut over den faglige kvaliteten? spør Ulstein.

Han fastslår at han er pessimist.

«Debatter som dette blir straks et spørsmål om likhet og rettigheter (for noen) - og det trumfer i dag alt, selv spørsmålet om kvalitet», skriver han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.