Hun fikk ikke plass på NTNUs språkkurs - måtte gå eksternt

Fei Song er internasjonal masterstudent ved NTNU, og forskningsassistent. Hun synes språkdebatten som har gått i UA de siste ukene er interessant.

Les: Mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk ved NTNU.

Selv er hun fra Kina, og har studert Industriell økologi i snart to år.

– Jeg har søkt mange ganger på norskkurs ved NTNU, uten å få plass. Mine medstudenter på faget har også opplevd at det er svært vanskelig å bli tatt inn. Det er ganske skuffende at kapasiteten var så dårlig, når vi ønsker å lære oss norsk, sier hun.

Hun sier en del norskkurs, de som holdes om sommeren, kun er åpne for utvekslingsstudenter.

– Dermed er det ekstremt vanskelig for oss internasjonale studenter å bli tatt inn. Det er merkelig, for vi tilbringer jo oftest lenger tid her i Norge enn hva utvekslingsstudentene gjør, sier hun.

Fei ble satt på venteliste første gang hun søkte på nivå 1-kurset ved NTNU, høsten 2019, men fikk plass andre gang hun søkte, våren 2020. Men på nivå 2-kurset ble hun satt på venteliste både høsten 2020 og våren 2021.

– Det opplevdes håpløst for meg da jeg ikke fikk plass på nivå 2-kurset, og dermed bestemte jeg meg for å studere norsk via Caritas isteden, sier hun.

Ikke god nok kapasitet

Tall fra Opptakskontoret viser at det er 1.283 norskkurssøkere til 690 ledige plasser for høstsemesteret 2021. Opptakskontoret har ikke ennå gått gjennom hvor mange av søkerne som er kvalifisert. Det er også mulig at noen av dem vil takke nei, får UA opplyst fra kontoret.

Tallene for våren 2021 viser at det sto igjen 169 søkere på venteliste etter opptaket. Den gang var det 1.067 kvalifiserte søkere, og 795 hadde fått tilbud til 700 ledige plasser. Årsaken til at flere fikk tilbud enn det var plasser, er at noen takket nei, ikke svarte på tilbudet eller trakk seg fra kurset.

Ifølge Opptakskontoret vurderes masterstudenter og utvekslingsstudenter på lik linje for opptak, og det fremkommer ikke hvem av dem som oftest havner på venteliste.

Prorektor for forskning, Tor Grande, sier at NTNU over de siste årene har hatt en sterk økning i antall personer med utenlandsk bakgrunn som studerer og som er ansatt her.

– Det er naturlig at vi derfor nå også må øke kapasiteten på norskopplæringen. Til høsten vil vi gå igjennom vår språkpolitikk og da vil vi også se på kapasiteten i språkopplæringstilbudene våre, sier Grande.

Les også: NTNU vurderer å endre på språkpolitikken.

Og: Risikerer at norsk blir et kjøkkenbordspråk.

Skaper barriere

Fei Song forstår nå en del norsk og kan lese aviser, men synes fortsatt det er vanskelig å uttrykke seg på språket.

Hun sier hun føler at det norske språket skaper en barriere.

– Det er mye informasjon og dokumenter som kun er tilgjengelige på norsk, for eksempel fra universiteter og myndigheter. Så jeg er takknemlig for å kunne kombinere norsk og engelsk i akademisk sammenheng ved NTNU, sier Song.

Hun opplever at utenlandske studenter og ansatte ved NTNU får for lite informasjon på engelsk.

– Dette kommer også fram i INTMANG-rapporten om Internasjonalt mangfold ved NTNU. Utenlandske føler seg ekskludert når møtene holdes på norsk. At møtene holdes på norsk er også en av årsakene til at Mahgol Afshari måtte trekke seg fra styrevervet ved NTNU. Konsekvensen av det er jo faktisk at minoriteten ved NTNU, de utenlandske studentene, mistet muligheten til å delta i styret, sier Song.

- Forstår du at noen nordmenn synes det er vanskelig når møter holdes på engelsk?

– Ja, jeg forstår godt følelsen av å snakke mer presist og eksplisitt på morsmålet sitt. Jeg har mange norske venner og jeg setter pris på norsk kultur. Vennene mine og jeg diskuterer ofte norsk etymologi og morfologi. Samtidig skulle jeg nok iblant ønske at folk kunne vise litt mer tålmodighet med de utenlandske, som trer inn i et helt nytt språk og en helt ny kultur. Det tar tid å lære et nytt språk, sier hun.

Hun mener også det er viktig at engelsk brukes i stor grad ved NTNU, slik at NTNU kan hevde seg internasjonalt.

Vil søke jobb i Norge

Song har søkt på stilling som doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hvis hun får kontrakt, blir hun ved NTNU i fire år til.

– Jeg kan godt tenke meg å søke jobb i Norge også senere. Men jeg vet at hvis man vil ha jobb i Norge, må man snakke norsk, iallfall innenfor mitt fag. Men jeg er optimistisk! Jeg skal snart ha eksamen i norskkurset jeg tar hos Caritas nå, og skal fortsette å lære meg norsk videre, sier hun.

NHOs kompetansebarometer fra 2018, viser at over 80 prosent av bedriftene som ble spurt, vil ha ansatte som er gode i norsk skriftlig og muntlig.

Song synes det er synd hvis internasjonale studenter faller utenfor det norske arbeidsmarkedet fordi de ikke kan språket.

– Vi har mye kunnskap og potensial til å bidra i det norske samfunnet. Vi har tatt utdannelse i Norge, og kjenner Norge godt. Det er trist hvis språkbarrierer skal hindre utenlandske arbeidstakere i å bidra, sier Song.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.