Hva spiser man i verdensrommet, og lander raketten fort eller sakte? Astronautene Charlie Duke og Christer Fuglesang ble grillet av nysgjerrige barn på Torvet i Trondheim.
Julie og Adrian fra Buenget barneskole fikk stille spørsmål til astronautene Charlie Duke og Christer Fuglesang.KRISTOFFER FURBERG
I et opphold i det voldsomme regnværet entret astronautene Charlie Duke og Christer Fuglesang Torvscenen i Trondheim tirsdag formiddag. Rundt 200 godt kledde barneskolebarn fikk høre Duke fortelle at månen er fantastisk vakker. Fuglesang sa seg enig, men de to astronautene var uenige om mye. Blant annet om «aliens».
- Jeg er helt sikker på at det fins liv der ute, sa Fuglesang.
- Det er verken bevis for eller imot. Jeg er ikke sikker, men om det er intelligent liv, så er det veldig langt unna, sa Duke.
De var også uenige om mennesker vil bosette seg på Mars i fremtiden.
- Jeg tror vi kommer til å ha ekspedisjoner Mars og baser der. Jeg tror også at vi kommer til å reise mye fram og tilbake, men jeg ser ikke for meg at noen kommer til å bo der permanent, sa Duke.
- Først vil det bli mye reising og baser på Mars, men jeg også vi kommer til å få kolonier. Kanskje om hundre år, sa Fuglesang.
Den svenske astronauten snakket forståelig for de fremmøtte barna. Verre var det kanskje med amerikanske Duke. Derfor oversatte Stian Barsnes Simonsen parallelt med å lede seansen som var en del av byprogrammet under Starmusfestivalen.
Lager mat med vannpistol
Elevene Julie og Adrian fra Buenget barneskole hadde foreberedt spørsmål til astronautene på forhånd og fikk utfordret dem på scenen. Adrian var først ut:
- Er det noen planeter som snurrer motsatt vei?
- Det vet jeg sannelig ikke. Det er iallfall ikke noen i vårt solsystem, svarte Duke.
Så var det Julies tur:
- Hvordan spiser man i verdensrommet?
- Vi hadde tørket mat og vannpistoler som vi brukte for å sprøyte vann inn i posene. Det ble suppe, lapskaus eller spaghetti. Selv om det ikke så særlig godt ut, smakte det bra, forklarte Duke, som blant annet var med Apollo 16 til månen i 1972.
- Det var bedre hos oss. Vi kunne bruke varmvann, men det var ikke så avansert at vi kunne steke noe, sa Fuglesang, som var på romferd både i 2006 og i 2009.
Tilbake til Adrian:
- Lander raketten fort eller sakte?
- Veldig sakte. Cirka en tredjedels meter per sekund, sa Duke.
- Hvor langt er det til nærmeste romstasjon, spurte Julie.
- Den er cirka 400 kilometer unna jordkloden, svarte Fuglesang.
- Blir det ild bak raketten, eller er det det fra før, ville Adrian vite.
- Vi antenner gass og oksygen. Det gir en akselerasjon som dytter deg opp, men vi må tenne brannen selv, ja, sa Duke.
Da det var dags for Julies siste spørsmål, var de to barna mer opptatt av «månevandring» rundt de to astronautene enn å snakke i mikrofonen. Heldigvis hadde Barsnes Simonsen spørsmålet på en jukselapp:
- Hva gjorde dere på månen?
- Vi var ute flere ganger om dagen, og vi hadde en bil vi kjørte rundt med og samlet steiner, fortalte Duke før kom med en liten appell til barna:
- Jeg elsker å snakke til barn. Jeg har ni barnebarn selv, og noen av dem er på deres alder. Noen av dere, eller noen i deres generasjon kommer til å gå på Mars. Gjør det bra på skolen og studer hardt, så kan det bli deg!