Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

- Jo yngre, jo bedre. Det er barn i barnehagealder og 1.-klassinger som stiller de beste spørsmålene. Når vi blir eldre mister vi evnen til å stille de grunnleggende spørsmålene. Vi er farget av det vi har lært og antakelsene vi har fått, sa astronauten Sandra Magnus under pandeldiskusjonen «Outreach and Education» på Starmusfestivalen torsdag ettermiddag.

- Men hvorfor forsvinner denne grunnleggende nysgjerrigheten, undret May-Britt Moser.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.

- Det er det verste vi kan gjøre mot et barn

- Barn stiller fantastiske spørsmål, og som voksne tenker vi at vi må ha svar. Vi må ikke avvise spørsmålet bare fordi vi er redde for å si at vi ikke har svaret. Det er det verste vi kan gjøre mot et barn. Vi må si at vi ikke har svaret, og lytte til spørsmålene, sa Moser før psykiater Susan Bailey tok ordet:

- Vi må kunne finne svarene sammen med barna. Starmus handler om livet og universet, men vi må ikke glemme folk. Jeg vil ha lærere som spør barna hva de vil lære om i dag. Barna har intelligens og kognitiv kapasitet. Vi må ikke bare tømme kunnskap inn i dem.

Panelet besto av May-Britt Moser, Susan Bailey, Claude Nicollier, Torsten Wiesel, Alexandra Witze, Sandra Magnus og Markus Reymann, mens David Eicher var moderator.

- Jeg lærer mye av spørsmålene barn stiller. Utforskertrangen starter veldig tidlig, og det er da vi plante frøene som inspirerer barna til å bli nysgjerrige på vitenskapen. Små barn i 4-5-årsalderen stiller dype spørsmål om universets mysterier, sa astronauten Claude Nicollier.

LES OGSÅ: Astronauter møtte skolebarn: «Er det noen planeter som snurrer motsatt vei?»
LES OGSÅ: Derfor er Stephen Hawking negativ til jordens fremtid

Store forandringer i hjernen hos svært unge barn

Nevrofysiologen og nobelprisvinneren Torsten Wiesel mener barn må inspireres enda tidligere.

- Studier viser at hjernen er veldig plastisk tidlig i livet, allerede når de er få måneder skjer det store endringer. Når de er under to år gamle blir det for eksempel vanskelig for japanske barn å skille «r» og «l». De mister rett og slett denne egenskapen, og det er et godt eksempel på at vi må inspirere dem svært tidlig, sa 93-åringen.

Moderator David Eicher ba panelet om å diskutere hvordan man skal få folk til å differensiere all informasjonen som er tilgjengelig i vår tid, og spurte:

- Hvordan lærer vi barna å forstå verdien av informasjon og analysere den? Hvordan skal de vite at informasjonen kommer fra gode vitenskapelige kilder?

Natures vitenskapsjournalist Alexandra Witze fortalte at hun tidligere på dagen hadde besøkt «Science camp», som er en del av Starmus. Der så hun barn bygge roboter, og planlegge hva som trengs for å starte en koloni på Mars. Som journalist forsøker hun å fortelle historier om vitenskap som leserne kan relatere seg til.

- Hvem var de som bygget og fløy romskipene? Hvem var det som laget vaksinene? Vi vil finne de som har historier å fortelle om hvordan det er å være vitenskapsfolk. Når vi skriver om en ny oppdagelse må vi ta med så mye vi kan av historien om hva man visste fra før, og hva slags beviser man har for den nye oppdagelsen. I tillegg må vi levere nyheten der leseren er. Derfor forsøker vi å lage alt vårt stoff mobilvennlig.

LES OGSÅ: 11 nobelprisvinnere møttes til debatt
LES OGSÅ: - Verden hadde vært et bedre sted om flere hadde fått besøke verdensrommet

- Vi må vise barn hvordan vitenskapsfolk arbeider

- Jeg er ikke sikker på at det er mengden informasjon som er problemet, men strømmen av informasjon, og hvordan informasjonen blir valgt for deg, sa skuespiller og ekspedisjonsleder Markus Reymann.

- Det handler om kritisk tenking, og det er ikke for vanskelig å få til. Over tid vil vi kunne få barn til å tenke kritisk. Vi må også sørge for at foreldre og besteforeldre har denne evnen, sa Bailey.

Nicollier mener barn må læres opp i å velge de riktige kildene.

- Det er noen få kilder som er godt kjent for å være til å stole på. Ønsker du informasjon om astronomi, så kan du lese et astronomitidsskrift, sa han.

- Det er ikke bare å si at vi skal lære dem å være kritiske, svarte Moser og fortsatte:

- Hva vil det si å være kritisk? Vi må vise dem hvordan vi som er vitenskapsfolk arbeider. Vi har ikke bare mye data som forskere, men vi har spørsmål vi stiller og kontrollerer mot mange variabler som kan svare på spørsmålene. Ved å trene barn i å gjøre flere eksperimenter, og lære dem hvordan vi jobber med å finne ut hvilke data vi kan stole på, kan vi lære dem å være kritiske.

LES OGSÅ: Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus
LES OGSÅ: - USA har ikke et fungerende demokrati annet enn på papiret